Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no.

For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom. Men for noen blir den langvarig, og det er fremdeles mange som sliter.

De har det som kalles long covid, eller senfølger av covid-19.

De vanligste symptomene er utmattelse, nedsatt hukommelse, endringer i smaks- og luktesans, søvnproblemer, hjernetåke, hjertebank og tung pust.

Det finnes ulike behandlingsopplegg for folk med long covid, samtidig som det forskes på hva som fungerer best.

Nå har en behandling i Hardanger fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.

Resultatene, og behandlingen, er lovende.

Les også:Christel har long covid

Tre dager pluss oppfølging

Slik ser behandlingen i Øystese i Hardanger ut:

Den foregår på et behandlingssenter og går over tre dager. Etter de tre dagene er fullført, gir pasientene daglige tilbakemeldinger de tre første ukene etter oppholdet.

Pasientene får også oppfølging etter tre, seks og tolv måneder.

Helt i starten av behandlingen går pasientene gjennom tester for å sjekke om den fysiske helsen er god nok.

– Slik skal de bli trygge på at det ikke er noe fysisk i veien for at de kan være aktive og «pushe seg selv», sier Bente Frisk, som er prosjektleder og fysioterapeut til NRK, som omtalte behandlingen i 2021.

Tre dager med konsentrert behandling

I løpet av de tre dagene får pasientene undervisning om coronasykdommen, og hvordan den påvirker kroppen.

– Undervisning kombineres med en rekke ulike former for fysisk trening og innføring av ulike oppmerksomhetsøvelser – alt under veiledning av fagpersoner, sier Gerd Kvale til forskning.no.

– Istedenfor å legge seg ned for å slappe av når man er sliten, kan det være nyttig å jakte på alternative måter å håndtere symptomene på, sier hun.

Kvale er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og spesialrådgiver ved Haukeland universitetssykehus og en av forskerne bak studien i Scientific Report. Hun jobber også ved behandlingssenteret i Øystese.

– Hva den enkelte ender opp med å gjøre, kan være svært forskjellig, sier Kvale. For noen er det vel så viktig å redusere aktivitetsnivået, som å øke det.

Små valg i hverdagen

Forskerne kaller det mikrovalg. Dette er små valg vi gjør i hverdagen som ofte skjer automatisk, og som vi gjør for å regulere angst og ubehag. Kvale og kollegaene forsøker å bevisstgjøre pasientene på akkurat når disse øyeblikkene skjer og valgene som blir tatt.

– For noen betyr dette å fokusere på valgene de gjør tidlig på dagen, og som kan bidra til at de blir slitne, sier Kvale.

Mens for andre kan det være aktuelt å se på valg som går direkte på selve hvilen.

– Det finnes nemlig mange måter å hvile på. For noen kan det være god hvile i å gjøre noe annet – eksempelvis øke aktivitetsnivået, sier hun.

Endre måten å håndtere symptomene på

– Når du skal prøve å endre rutiner og tankemønstre, er det vår erfaring at det er lurt å først begynne å legge merke til hvor plagene har spist seg inn i hverdagen, og så ta valg på vegne av seg selv, sier Kvale.

– Når den enkelte begynner å legge merke til hvordan disse mikrovalgene spiser seg inn i hverdagen, oppfordrer vi den enkelte til å ta utgangspunkt i disse små, tilsynelatende trivielle situasjonene og systematisk gjøre andre valg som har det til felles at de øker fleksibilitet og funksjonsnivå, sier hun.

Hva den enkelte gjør, er avhengig av hvilke plager som er dominerende og hvordan de har håndtert dem tidligere.

– Noe av nøkkelen ligger i systematikken på tvers av situasjoner, sier Kvale.

Prøve å finne balansen

Ifølge Kvale har de fleste pasientene et sterkt ønske om å komme tilbake til en normal hverdag, og de har gjort mange forsøk.

Det de syntes har vært vanskelig, er å finne balansen mellom å utvide funksjonsnivået sitt og samtidig passe på å ikke forverre eller forlenge problemene.

– «Hva kan jeg tillate meg?» er et sentralt spørsmål for de fleste, sier Kvale.

– Vi har erfart at når du skal forsøke å håndtere symptomene på en ny måte, er det verdifullt å jobbe tett sammen med fagfolkene. Det å ha lange dager med hyppige tilbakemeldinger, ser ut til å være gull verdt.

Pasientene har derfor et tverrfaglig team som består av fysioterapeuter, leger, psykologer, ernæringsfysiologer og farmasøyter tilgjengelig under oppholdet.

Forsket på egen behandling

Den nye studien til Kvale og kollegaene ved Helse i Hardanger ble nylig publisert i tidsskriftet Scientific Report.

Kvale og kollegaene har altså forsket på sitt eget behandlingsopplegg. Studien inkluderte 78 deltakere.

Forskerne målte graden av utmattelse, selvrapportert funksjonsnivå, treningskapasitet og tung pust både ved start, etter syv dager og etter tre måneder.

De så også på hvor lenge pasientene var sykemeldt.

Økte funksjonsnivået og reduserte utmattelse

Nesten alle pasientene opplevde utmattelse da behandlingsopplegget startet.

Over halvparten (61 prosent) hadde det forskerne kaller alvorlig utmattelse. En uke etter første dag med behandling, ble tallet redusert til 26 prosent. Da pasientene ble fulgt opp tre måneder etterpå, var det 18 prosent igjen som fremdeles hadde alvorlig utmattelse.

Andelen som var sykemeldt, ble redusert fra 62 prosent til 43 prosent etter tre måneder.

Når det gjelder funksjonsnivå, tok forskerne utgangspunkt i at funksjonen var 100 prosent før deltakerne ble syke med covid-19. Før behandlingen startet rapporterte deltakerne i gjennomsnitt et nivå på 53 prosent. Den økte til 63 prosent og 69 prosent ved 7-dagers og 3-måneders oppfølging.

Både treningskapasiteten og tungpusten ble også forbedret, med størst forbedring etter tre måneder.

Resultatene viser at de som var hardest rammet, hadde den aller største effekten.

Ingen kontrollgruppe

Studien har noen begrensninger. Blant annet har den relativt få deltakere, og den går over relativt kort tid.

I tillegg har den ingen kontrollgruppe. Det betyr at forskerne ikke har sammenliknet gruppen som fikk behandling med en gruppe som ikke fikk den. Dermed er det egentlig ikke mulig å utelukke at effekten skyldes andre ting.

Det er heller ikke mulig å utelukke at pasientene kan ha blitt friske uansett i løpet av syv dager eller tre måneder, uten behandling.

Forskerne mener likevel det er ting som tyder på at fremgangen skyldes den faktiske behandlingen, for eksempel den lange ventetiden før de fikk behandling.

Den gjorde det mulig å ekskludere pasienter som spontant ble bedre. Dermed var det de med vedvarende symptomer og som ikke ble bedre, som faktisk ble inkludert.

Resultatet fra studien gir grunn til å gå videre med større, ordentlig kontrollerte studier med kontrollgruppe, skriver forskerne. Først da kan man si sikkert om behandlingen har effekt.

Gode resultater

Fungerende helsedirektør Helen Brandstorp er positiv til studien til Kvale og kollegaene.

– Alle studier om behandling av senfølger etter covid-19 vil være med på å danne grunnlaget for hvilken behandling som vil tilbys fremover. Dette er gode resultater som vi håper vil være med på å forbedre det tilbudet pasienter med senfølger får i dag, sier hun til forskning.no.

Brandstorp sier det finnes mange ulike tilbud til personer som opplever senfølger etter covid-19-sykdom, både i de kommunale helsetjenestene og i spesialisthelsetjenesten.

– Det kan være stor variasjon i hvilke plager den enkelt opplever etter covid-19, så vi anbefaler de som opplever slike plager å kontakte fastlegen sin for å få vurdert hva som kan være aktuell oppfølging.

Også mot kols og angst

Siden 2006 har Gerd Kvale jobbet med konsentrert behandling for mange ulike kroniske lidelser.

– Selv om de konkrete helseplagene er svært ulike, tar vi alltid utgangspunkt i mikrovalg-tenkningen. Vi hjelper folk til å bryte mønstre ut fra en symptomregulering som kan bidra til fastlåsing av et problem.

Siden 2019 har Kvale jobbet med kroniske ryggplager, diabetes 2, KOLS, depresjon og angst, i tillegg til long covid.

– Resultatene vi kan vise til gir god grunn til håp: Det er på kort tid mulig å øke funksjonsnivået med tanke på å komme tilbake til en normal hverdag, sier hun.

Snart kommer det en studie der deltakerne har blitt fulgt opp i ett år. I tillegg skal de i gang med tilsvarende behandling for pasienter som har ulike senplager etter kreftbehandling

– Tilnærmingen har fått betydelig internasjonal interesse, og mange fagfolk ønsker opplæring i metoden, i tillegg til alle pasientene som tar direkte kontakt og ønsker hjelp.

Referanse:

Gerd Kvale m.fl: A safe and effective micro-choice based rehabilitation for patients with long COVID: results from a quasi-experimental study. Scientific Reports. Juni 2023.