Bananen er ingen hvem-som-helst i smoothie-verdenen.

Den bidrar med sødme og kremet konsistens, og opptrer i en stor del av oppskriftene der ute.

Men nå mener altså en gruppe forskere at du bør tenke deg om to ganger før du hiver den oppi.

Grunnen er at bananen inneholder spesielt store mengder av polyfenoloksidase. Det er et enzym som kan redusere mengden av sunne plantestoffer vi tar opp fra smoothien, skriver en gruppe forskere i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Food and Function.

Flavanoider

Helt spesifikt er det snakk om flavanoider. Dette er planteproduserte stoffer som blant annet finnes i te, kakao, bær, druer og noen frukter som epler og pærer.

Ulike flavanoider ser ut til å ha god virkning på hjerte- og hjerne-helsa og er litt av bakgrunnen til anbefalingene om å få i seg mye frukt og grønnsaker.

Det er godt kjent at mange av oss sliter med å oppfylle målet om fem om dagen. For mange har nettopp smoothien vært en fin måte å nå målet.

Men ifølge Javier Ottaviani fra Mars Incorporated, og kollegaer fra tre ulike universiteter, er det altså ikke hipp som happ hva du putter oppi.

Fikk ulike drikker

Forskerne testet ut to ulike smoothier på en liten gruppe menn. Den ene drikken hadde most banan, den andre hadde ulike knuste bær. I begge drikkene hadde forskerne tilsatt kakaoekstrakt for å sikre at de inneholdt like mye av et flavanoid som kalles flavan-3-ol.

I tillegg deltok en kontrollgruppe som ikke drakk smoothie, men derimot fikk en kapsel med tilsvarende mengder flavan-3-ol.

I timene etter drikken målte forskerne nivåene av flavan-3-ol i kroppen til forsøkspersonene.

Resultatene viste store forskjeller mellom drikkene.

Mye lavere nivåer av flavan-3-ol i kroppen

Den maksimale konsentrasjonen av flavan-3-ol hos dem som fikk en kapsel eller drikk med bær, var gjennomsnittlig 680 nanomol per liter blod. De som fikk banan-smoothie, hadde gjennomsnittlig 96 nanomol per liter.

Dette betyr at mengden flavan-3-ol kroppen kunne ta opp, var 84 prosent lavere blant banandrikkerne.

Men hva om du ikke blander bananen og de flavanoid-holdige ingrediensene, men spiser dem hver for seg i samme måltid?

Forskerne testet dette også, ved å la forsøkspersoner ta annenhver slurk av en banandrikk og en drikk med kakaoekstrakt. Det viste seg at mengden flavan-3-ol også nå ble lavere enn hos dem som holdt seg til flavanoid-kapsler.

Bruk heller yoghurt og ananas

Forskerne tror disse resultatene gjelder for flere flavanoider enn bare flavan-3-ol, siden disse stoffene ligner hverandre.

De tror derfor det kan være lurt å tenke igjennom hvilke ingredienser du blander sammen i smoothien.

Dersom du bruker flavanoidrike bær eller kakao, kan det nok være lurt å bytte ut bananen med ingredienser med lite polyfenoloksidase, som ananas, mango, appelsin og yoghurt, sier forskerne, ifølge en pressemelding fra University of California, Davies.

Andre polyfenoloksidase-rike planter er bladbeter, epler og pærer, skriver forskerne.

Disse kan du godt bruke i smoothier, men da er det lurt å blande dem med andre ingredienser som ikke har mye flavanoider, ifølge pressemeldingen.

Vet lite om hvordan matvarer påvirker hverandre

Studien viser at det ikke bare er hva vi spiser som er viktig, men også i hvilken form og kombinasjon, skriver forskerne. Dette har vi ikke mye kunnskap om i dag.

Den nye undersøkelsen er bare en begynnelse.

I denne studien testet forskerne for eksempel drikker med tilsatt flavan-3-ol i form av kakaoekstrakt. Det er ikke sikkert at polyfenoloksidasen i bananen virker helt likt på flavanoider i knuste bær og frukter.

Det er dessuten mulig at polyfenoloksidasen også kan påvirke andre næringsstoffer, både i hjemmelagde drikker og smoothier du kjøper i butikken, skriver forskerne.

Referanse:

J. I. Ottaviani, J. L. Ensunsa, R. Y. Fong, J. Kimball, V. Medici, G. G. C. Kuhnle, A. Crozier, H. Schroetera & C. Kwik-Uribea, Impact of polyphenol oxidase on the bioavailability of flavan-3-ols in fruit smoothies: a controlled, single blinded, cross-over study, Food and Function, august 2023.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).