by | Feb 19, 2024 | Helse
Mens unge gutter og menn har for høy fart i alpinbakken, skader middelaldrende kvinner seg når de står for sakte i bakken på langrenn, advarer forsikringsselskapet If i en pressemelding.
Østerrike, Sveits og Tyskland ligger høyt på skadestatistikken i typiske måneder for skiferier, januar til mars. Men øverst på skadetoppen troner Norge. Og det er middelaldrende kvinner og unge gutter og menn som er spesielt utsatt for skader på ski i vinterferien, ifølge forsikringsselskapet.
Råd til deg som skal stå eller gå på ski i vinterferien
- Ikke overvurder egne evner eller ta unødvendige sjanser, spesielt ved høy fart.
- Husk at for lav fart også kan gi høyere risiko, fordi det er vanskeligere å styre skiene.
- Offpiste-kjøring gir høy risiko for alvorlige skader. Følg reglene, og pass på sikkerheten.
- Ikke kombiner ski med alkohol. Det øker risikoen for ulykker – og redusert erstatning.
- Styrketrening styrker både skjelett, muskler og ledd, og bidrar til forebygging av skader.
- Reiseforsikring gir deg dekning for rask medisinsk behandling, tilpasset hjemreise med spesialtransport og forsinket bagasje ved skiferie utenlands.
- Ulykkesforsikring dekker behandling etter skade, og gir erstatning ved varige men.
(Kilde: If)
Forsiktige kvinner skader seg på langrenn
Statistikk fra forsikringsselskapet viser at risikoen for skader er høyest i alderen 40-50 år. Men damer mellom 50 og 55 år har dobbelt så høy risiko som menn i samme alder, forteller senior kommunikasjonsrådgiver Ellen Paulsen i If i pressemeldingen.
– Kvinner mellom 40 og 60 år skader seg oftere på langrenn enn andre, og ofte oppstår skadene fordi de er for forsiktige. Typisk skader de seg når de ploger i nedoverbakker, og faller fremover. Mange forteller også at de har vært engstelige og har kjørt veldig sakte, og så mistet kontroll over skiene. Mange tenker ikke over at det er vanskeligere å styre skiene i sakte fart, sier Paulsen
De klassiske skadene er håndleddsbrudd og overarmsbrudd, som oppstår når de som faller prøver å ta seg for i landingen.
– For nybegynnere på langrenn ser vi at de ikke klarer å bremse opp, og blir skadet når de faller eller legger seg ned. Typiske skader da er vridningsskader, og hofte- og lårhalsskader.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ellen Paulsen_If_72A5200
Ellen Paulsen, senior kommunikasjonsrådgiver, If.
If Skadeforsikring
Raske gutter og menn skader seg i slalåmbakken
Ifs tall avslører også at unge gutter og menn har økt risiko for skader i vinterferien. Gutter mellom 15 og 20 år har tre ganger så høy risiko for å bli skadet som jenter i samme alder.
– Unge menn tar oftere høyere risiko enn evnene tilsier, og ofte er det snakk om stor fart. Derfor blir det fort mer alvorlige skader, som stygge brudd i armer, ben og rygg. Vi ser også en stor andel menn i midten av 30-årene som feilvurderer og får skader i forbindelse med hopp eller at de kjører ut. Også her ser vi bruddskader flere steder, og vridningstraumer. De mest alvorlige skadene oppstår gjerne når det kjøres utenfor preparerte løyper, såkalt off-piste kjøring, sier kommunikasjonsrådgiveren.
– Når vi ser på skadestatistikken er det fristende å be unge gutter og menn om å sakke på farten, mens kvinner heller bør gi på litt. Etter en viss alder bør nok også både kvinner og menn innse at de ikke er like spreke og fleksible i kroppen som før. Styrketrening er bra for å forebygge, men greit å ikke få helt overtenning når du skal demonstrere kunster fra glansdagene, legger hun til.
Les mer
Author: Inga Vinje Engvik
by | Feb 18, 2024 | Helse
Er du et A-menneske som bare hopper ut av sengen når vekkerklokken ringer? Går du også tidlig til sengs?
Det kan du kanskje takke neandertalerne for.
Du kan nemlig ha arvet noen gener fra dem, våre forhistoriske forfedre.
Det mener i hvert fall forskere som har publisert en ny studie i tidsskriftet Genome Biology and Evolution.
Selv om evolusjonen har luket ut de fleste av neandertaler-genene som moderne mennesker arvet for titusenvis av år siden, er det fortsatt en liten andel igjen. Sannsynligvis fordi de hjalp de tidlige moderne menneskene med å tilpasse seg det nye miljøet da de forlot Afrika og kom til Eurasia.
Neandertalernes tilpasning er bevart
Ifølge Lasse Vilien Sørensen, seniorforsker ved Nationalmuseet i København, er dette en spennende studie.
– Det at folk er A- eller B-mennesker, kan være en genetisk tilpasning som preger oss den dag i dag, sier han.
For rundt 70.000 år siden vandret bølger av Homo sapiens fra Afrika til Eurasia.
Da de ankom, møtte de neandertalerne, Homo sapiens neanderthalensis, som allerede hadde tilpasset seg livet i det kaldere klimaet etter å ha slått seg ned i området hundretusener av år tidligere.
Takket være krysningen mellom gruppene, har mennesker i dag opptil fire prosent neandertaler-DNA, inkludert gener som er forbundet med hudpigmentering, hår, fett og immunitet.
Noe av neandertaler-DNA-et vårt er også knyttet til søvn, nærmere bestemt døgnrytmen.
Utsatt for varierende dagslys
Da de tidlige menneskene beveget seg nordover fra Afrika, opplevde de for første gang varierende dagslys, med kortere dager om vinteren og lengre dager om sommeren. Neandertalernes gener for døgnrytme hjalp dem sannsynligvis med å tilpasse seg det nye miljøet.
Da menneskene utviklet seg i det tropiske Afrika, var dagene i gjennomsnitt 12 timer lange. Jegere og sankere bruker bare 30 prosent av sin våkne tid på å finne mat, så 12 timer burde være nok. Men jo lenger nord du kommer, jo kortere blir dagene om vinteren, når det er spesielt lite mat. Derfor er det logisk for neandertalere og mennesker å begynne å sanke mat så snart det blir lyst.
– De har tilpasset seg disse områdene, der det er større forskjell på årstidene enn i Afrika. Og det er noe med sollyset som påvirker den biologiske klokken, slik at mennesker gjør bestemte ting til bestemte tider, det vi i dag kaller A- og B-mennesker, sier Sørensen.
– Så når mennesket får barn med de arkaiske typene som har tilpasset seg dette området som har årstidsforskjeller, overfører de mutasjoner til oss som gjør oss bedre i stand til å tilpasse oss klima, temperatur og dagslys, utdyper han.
I nord er det en fordel å ha en biologisk klokke som er bedre i stand til å tilpasse seg årstidenes skiftende lysnivåer. Det er denne evnen som gjør folk mer tilbøyelige til å stå opp tidlig.
Neandertalere var A-mennesker
I studien sammenligner forskerne DNA fra moderne mennesker med genetisk materiale fra neandertal-fossiler. Det viser seg at neandertalerne bar på noen av de samme genetiske variantene som mennesker som hevder å være A-mennesker.
For å finne ut om mennesker som lever i dag, fortsatt har disse variantene, har forskerne sett på UK Biobank. Det er en medisinsk database som inneholder helseinformasjon, blant annet gener, fra hundretusener av mennesker, inkludert selvrapporterte data fra om folk anser seg som A-mennesker.
Neandertaler-genene var konsekvent forbundet med å stå opp tidlig.
Men ta det med en klype salt …
Ifølge Peter K.A. Jensen, en pensjonert lege som har skrevet flere bøker om menneskets evolusjon, er forskningen troverdig.
– Men som forfatterne også sier, trengs det flere studier før vi kan være sikre på at vi virkelig har arvet gener for A-mennesket fra neandertalerne, sier han.
– Blant annet vil det være viktig å studere flere mennesker som lever i ulike høyder over havet. Neandertalerne levde også i lavlandet i Vest-Europa, og mange av de tidlige moderne menneskene levde i Øst-Afrika, der høyden mange steder er 1.500 til 2.000 meter over havet.
Lasse Vilien Sørensen er enig.
– Det trengs flere studier av neandertalere, denisovaer, arkaiske Homo sapiens og flere befolkninger i dag enn bare Storbritannia for å forfølge tolkningene fra denne studien, sier han.
For forskerne har bare brukt data fra mennesker i Storbritannia, så resultatene gjelder ikke nødvendigvis for alle moderne mennesker.
I tillegg kan det være mange andre faktorer enn genetikk som påvirker når folk våkner, blant annet sosiale og miljømessige påvirkninger.
– Det kan også tenkes at man kan være et A-menneske uten at det har noe med neandertalerne å gjøre. Det er selvfølgelig en interessant observasjon, men jeg er ikke sikker på om det påvirker vår forståelse og vårt syn på moderne mennesker, sier Peter K.A. Jensen.
Referanse:
Keila Velazquez-Arcelay mfl.: Archaic Introgression Shaped Human Circadian Traits. Genome Biology and Evolution, 2023. Doi.org/10.1093/gbe/evad203
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for Forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Les mer
Author: Mette Mølgaard – Videnskab.dk / Forskning.no
by | Feb 18, 2024 | Helse
Gjennom studier av blodprøvene ble det oppdaget flere ulike proteiner som kan være med på å forutse flere ulike former av demens mer enn 10 år før diagnosen blir satt.
Studien som er publisert i tidsskriftet Nature Journal er et samarbeid mellom kinesiske og britiske forskere.
Hovedforfatteren av studien, Jian-Feng Feng ved Fudan University i Shanghai, sier slike tester som studien tar for seg, vil være kritiske i land med en aldrende befolkning, skriver New York Post.
Se video: Hvor mange kalorier forbrenner en orgasme?
Tredje vanligste dødsårsak
Demens er en samlebetegnelse på flere hjernesykdommer som som oftest oppstår i høy alder og leder til kognitiv svikt. Ifølge Helsenorge er det over 100.000 personer med demens i Norge.
Tegn på at noen har sykdommen kan være betydelig glemsomhet, særlig for nye hendelser, problemer med å utføre oppgaver man tidligere har mestret, språkproblemer, desorientering for tid og sted, særlig på nye steder, skriver Helsenorge.
Andre tegn på sykdommen kan være svekket dømmekraft, vansker med abstrakt tenkning, forandring av atferd og sosial tilbaketrekking, flatere stemningsleie, og feilplassering av gjenstander.
I 2022 var demens den tredje vanligste dødsårsaken i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.
Det finnes ulike tester for å avdekke mulig demens, men blodprøver som studien har avdekket kan være en nyvinning for oppdagelse før diagnosen blir satt.
Høyere sannsynlighet
I studien gjennomførte forskere undersøkelser av over 50.000 blodprøver fra mennesker som ikke på daværende tidspunkt viste tegn til sykdommen.
Av de menneskene som deltok i studien utviklet nesten 1.500 av dem Alzheimer, vaskulær demens eller en annen form for sykdommen.
Forskerne studerte så proteinsignaturer som disse hadde til felles og fant flere proteiner som var assosiert med demens.
De fant at personer med høyere nivåer av proteinene GFAP, NEFL, GDF15 og LTBP2 i blodet hadde høyere sannsynlighet for å ha utviklet Alzheimers sykdom, vaskulær demens eller annen demens.
Studien viser at personer med høye nivåer av GFAP i blodet har mer enn dobbelt så stor risiko for å utvikle demens som personer med normale nivåer, og nesten tre ganger så stor risiko for å utvikle Alzheimers.
Forfatterne som står bak studien bemerker at forskningen deres ikke enda har blitt uavhengig verifisert.
Les mer
Author: Martin Oeding
by | Feb 18, 2024 | Helse
Det er ikke farlig å stresse litt innimellom. Det er en del av hverdagen. Litt stress kan faktisk gi deg mer energi.
Men om stresset blir kronisk, så er det ikke bra for helsa.
Når vi er stresset over tid, blir signaler i kroppen vår forstyrret. Dette er signaler som styrer immunforsvaret ditt. Også kommunikasjonen i nervesystemet og hormonsystemet ditt kan bli rotet til.
Sånt er ikke bra. Alt dette er nemlig helt nødvendig om du vil holde deg frisk.
Hør på en podcast fra forskning.no om stress her.
Gransket blodet til 5000 personer
Forskning har vist at når denne kommunikasjonen blir dårlig, øker det risikoen for sykdommer, blant annet depresjoner og hjerte- og karsykdommer.
I en ny studie har britiske forskere analysert blodprøver fra nærmere 5000 kvinner og menn. Disse var med på en stor studie om aldring og er derfor alle over 50 år. De ble fulgt over fire år.
Forskerne var særlig interessert i å studere fire såkalte biomarkører i blodet hos deltakerne. Dette er stoffer som kan si noe om underliggende sykdom. To av dem er knyttet til betennelser i kroppen, to av dem er hormoner som de visste blir aktivert når folk er stressa.
Større utslag enn skilsmisse eller sorg
Ut fra disse biomarkørene kunne de plassere deltakerne i tre ulike grupper. En med lav, en med moderat og en med høy risiko for sykdom.
Da fant de at personene som hadde opplevd stressende livshendelser, som for eksempel en skilsmisse eller sorg etter et dødsfall, hadde over 60 prosent høyere risiko for å bli plassert i høyrisikogruppa fire år senere.
Forskerne fant at sammenhengen mellom stressende livsforhold og tilhørighet til høyrisikogruppen holdt seg, uavhengig av deres genetisk disposisjon for sykdommer.
Jo flere stressende hendelser deltakerne hadde hatt i livet, jo større var risikoen deres for sykdommer.
Men forskerne fant i denne studien at av alle stressende hendelser de kontrollerte for, så var det en som skilte seg ut: Det å ha økonomiske problemer.
De som rapporterte om økonomiske problemer, hadde nesten 60 prosent større risiko for å tilhøre høyrisikogruppa for sykdom.
Selv ikke sorg og skilsmisser kom like sterkt ut i analysen.
Påvirker mange sider av livet
Odessa S. Hamilton har ledet studien. Hun sier i en pressemelding til University College London (UCL) at hun tror økonomisk stress slår så sterkt ut, fordi dette stresset påvirker så mange sider av livet vårt.
Det kan føre til konflikter i familien, sosial utestengning – og til og med sult eller hjemløshet.
Forskeren mener likevel at sammenhengen mellom økonomisk stress og biologisk helse må forskes mer på for å kunne fastslå dette med sikkerhet.
Vet mye om psykisk helse og økonomi
Mange studier har slått fast at det er en sammenheng mellom det å slite økonomisk og å ha psykiske helseproblemer.
– Gjeld kan påføre folk både lettere psykiske helseplager og mer alvorlige psykiske lidelser. Sammenhengen har forskere funnet i flere ulike land, og den er slått fast gjennom ulike målemetoder, fortalte Arne Holte til forskning.no i 2021.
Forskere ser at særlig forbrukslån og kredittkortgjeld, det som på bankspråk kalles usikret gjeld, bidrar til å øke folks psykiske helseproblemer. Det samme gjør misligholdte boliglån.
Holte er overbevist om at det kan bli svært lønnsomt for den norske staten å satse på å gi folk bedre gjeldsrådgivning.
Psykiske lidelser er nemlig Norges dyreste sykdommer.
Referanse:
Odessa S. Hamilton m.fl: Immune-neuroendocrine patterning and response to stress. A latent profile analysis in the English longitudinal study of ageing. Brain, Behavior and Immunity, januar 2024.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
Les mer
Author: Siw Ellen Jakobsen – Forskning.no
by | Feb 17, 2024 | Helse
Menn ser mer på porno enn kvinner, og å inngå ekteskap eller å forplikte seg i andre parforhold setter ikke nødvendigvis en stopper for pornotittingen.
– Menn bruker porno til forskjellige ting. De fleste bruker det til å onanere. De fleste ser på det alene også. Andre bruker det for å bli tent eller for å få inspirasjon, sier sexolog Maria K. Ebbestad til ABC Nyheter.
Her kan du lese mer om sex og samliv!
_ALE5579
Sexolog Maria K. Ebbestad er også pressesjef i Nyttelse.no
Privat
Både hun og sexologen Bianca Schmidt peker på menns generelle tenningsmønster som årsak, nemlig det visuelle.
– Porno blir på en måte et seksuelt leketøy. Kvinner bruker leketøy, menn bruker porno, sier Schmidt.
– Generelt sett har menn et mer pragmatisk forhold til sex enn kvinner. De har for eksempel i større grad evnen til å ha sex uten å tilknytte seg følelsesmessig til sexparneren. Menn har generelt sett også mer sexlyst enn kvinner, fortsetter hun.
Les hvordan porno kan påvirke parforholdet lenger ned i saken!
Sexologene: Viktig å onanere
Schmidt
Bianca Schmidt sier porno i parforhold byr på fordeler samtidig som det kan skape utfordringer.
Privat.
Til tross for at man er i et seksuelt parforhold er det viktig å sette av tid til seg selv. Da er ikke porno uvanlig å ty til, sier sexologene.
– Veldig mange bruker porno når man onanerer for å få tenning, så dette er jo en av grunnene til at menn ser på porno til selv om de er i et seksuelt forhold, sier Ebbestad.
– Å ha et sexliv med seg selv ved siden av forholdet er i utgangspunketet en god ting. Der er ingenting i veien å ha et rikt seksuelt liv selv om du er i et forhold, men så kommer det et problematisk «men», påpeker Schmidt.
Partner kan bli usikker på seg selv
Ifølge Bianca Schmidt kan det å se porno uten partners velsignelse føre til problemer knyttet til partnerens selvbilde.
– En utfordring for par kan være at porno er bilder av andre mennesker som er sexy og tiltrekkende, og som er i initme situasjoner. Da kan partner lett bli usikker på sin egen attraktivitet. Dette kan føre til en sår konflikt i parforholdet, sier hun.
Seksualitet og parforhold kan oppleves som sårbart, påpeker Schmidt. Porno kan da bli en enkelt vei til tilfredsstillelse uten at følelser er involvert. Dette kan bli problematisk.
– Det er bare å åpne pc-en og trykke seg fram, så er du der. Fører dette til at man unngår nærhet med kjæresten sin kan det naturlig nok skade forholdet, fortsetter Schmidt.
Se video: Klasker til seg selv på direkten
– Man må prate om alt
Ebbestad er tydelig på at kommunikasjon er nøkkelen i et parforhold, og at man må kunne prate om alt sammen med parner
– Dette gjelder også pornotitting. Flere synes det er helt greit at partner ser på porno. Samtidig er det mange som anser pornotitting som en form for utroskap, og at det derfor ikke er greit. Om man skal se på porno i et forhold eller ikke er opp til hvert enkelt par.
– Er det noen fordeler med å se på porno sammen som et par?
– Absolutt! Det er mange par som ser på porno samtidig som de har sex. Det kan også brukes til inspirasjon. Man kan lære noe nytt, kanskje oppdage en ny stilling eller finne noe nytt man tenner på, fortsetter Ebbestad.
Schmidt påpeker at en slik praksis kan bidra til å holde sexlysten oppe i parforholdet.
Les mer
Author: Sigurd Nordmo
by | Feb 17, 2024 | Helse
Hvor mye koster ting? Hvor mye penger kommer inn på konto denne måneden? Når kommer pengene?
– Det er en fulltidsjobb å ha lite penger, sier Ellen Katrine Nyhus.
Mange bruker nesten all energi på å holde oversikt over økonomien sin, sier hun. Nyhus er professor og forsker på privatøkonomi ved Universitetet i Agder.
Tenker kortsiktig
– Forskning viser at når folk lever under konstant økonomisk stress, tar det så mye av hjernens kapasitet at de ikke har overskudd og energi til å gjøre det som er smart, forteller Nyhus.
Ellen Katrine Nyhus
– Det er en fulltidsjobb å ha lite penger, mener Ellen Katrine Nyhus.
UiA
Konsekvensen kan bli at folk ofte tenker for kortsiktig.
– Noen blir handlingslammet. Andre begynner å ta en altfor stor risiko.
Dette gjelder ikke bare de som er fattige, men også de som opplever at de har knapphet på penger. Dette viser amerikansk forskning som Nyhus refererer til.
Angst og depresjon
For noen blir betalingsproblemene og bekymringene for økonomien så store at det går på helsa løs.
Dette kjenner Ingvild Stjernen Tisløv godt til. Hun er spesialist i samfunnspsykologi og tilknyttet forskningsprosjektet Welldebt ved OsloMet. Prosjektet studerer sammenhengen mellom gjeldsproblemer og dårlig helse.
Spesielt sterk er sammenhengen mellom angst og depresjon – og betalingsproblemer, forteller Tisløv.
– Årsakspilen går begge veier.
– Det å ha en psykisk lidelse kan lede til betalingsproblemer.
– Men å ikke kunne betale for seg gjør også at folk utvikler psykiske lidelser.
Psykologen har de siste to årene jobbet med norske banker, som hun mener har en viktig rolle i arbeidet med å forebygge psykiske helseplager.
Britiske banker går foran
Når forskning.no snakker med Tisløv, er hun i London.
Her har hun nettopp avsluttet et møte med en bank som jobber veldig målrettet med å ivareta sårbare kunder.
– Storbritannia har hatt en lovendring som sier at finansinstitusjonen må ta hensyn til sårbare kunder. Det har gjort at britiske banker har begynt å jobbe mye mer med kunder som har dårlig psykisk helse eller er sårbare av andre grunner, forteller hun.
En av de tingene bankene har startet med er å tilby kunder blockers. Dette er en sperre som gjør at kontoen ikke kan brukes til å betale på nettsteder hvor man impulsivt kan komme til å bruke penger på shopping eller gambling.
Kunden må skru av blokkeringen manuelt. De kan velge hvor lang tid det skal ta før de igjen har mulighet til å spille eller shoppe, alt fra 48 timer og opptil 12 måneder. De kan også legge inn en personlig påminnelse til seg selv om hvorfor de har valgt å blokkere disse transaksjonene.
– Dette tiltaket er basert på studier der personer som ble minnet om hva som var motivasjonen for å spare penger, for eksempel et bilde av familien foran sparegrisen, hadde større sannsynlighet for å oppnå målet sitt, forteller Tisløv.
Ønsker seg et lovverk
Det lønner seg både for kunden, banken og samfunnet om vi har banktjenester som forebygger at folk pådrar seg for mye gjeld, mener Tisløv. Det handler også om bankkundens helse.
Ingvild Stjernen Tisløv
Samfunnspsykolog Ingvild Stjernen Tisløv reiser rundt i banker og driver opplæring i grunnleggende psykologi.
Lillian Hjellum
Hun skulle ønske at vi også i Norge får et lovverk som i større grad forutsetter inkludering og omsorg for kunder i livskriser eller med behov for tilpassede tjenester.
– Bankene i London trekker dette frem som en støtte – ikke en barriere for god bankdrift, forteller hun.
Lærer grunnleggende psykologi
Hun er selv med på å utvikle en satsing på psykisk hele og økonomi i regi av Finansnærings autorisasjonsordninger (FinAut).
Det er stor interesse for dette i bankene, forteller hun.
– De vil vite hva som skjer når folk står i en livskrise eller fungerer dårligere på grunn av helseproblemer.
Ikke begynn med å sette opp et budsjett
Finansavtaleloven slår fast at bankene skal ha relevant kompetanse på å gi kundene økonomiske råd.
Den slår også fast at rådene skal være tydelige, sånn at kunden forstår dem, forteller Siv Seglem. Hun er administrerende direktør i FinAut.
Hun forteller at bankene har hatt et stort løft innen kompetanseoppbygging de siste årene. Nå får 10.000 rådgivere opplæring i sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse.
– Bankansatte skal ikke være psykologer, men de skal ha nok faktakunnskap til å vite hvordan økonomisk stress kan påvirke kunder, sier hun.
– De skal for eksempel ikke starte rådgivningen sin med å sette opp et budsjett for kunden. Først må de lytte til hva kunden selv forteller om sin egen situasjon.
Viser større forståelse
Ingvild Stjernen Tisløv sier at bankrådgiverne selv oppgir en holdningsendring som følge av opplæringen.
– De merker hvor viktig tjenesten deres er for folks liv. At de kan forebygge at de får alvorlige økonomiske problemer, i tillegg til helseproblemer.
Under opplæringen har de bankansatte også fått bedre forståelse for hvorfor folk får betalingsproblemer.
– Det handler sjelden om at de ikke bryr seg eller er uansvarlige forbrukere. Som oftest er det brå økonomiske endringer, stress, sykdom eller livshendelser som trigger eller opprettholder betalingsproblemer.
Økonomiske problemer kan skje oss alle, om vi kommer i en vanskelig situasjon i livet, mener hun.
Flere som sliter
Økonomiske problemer angår stadig flere i Norge.
I en undersøkelse som Sentio Research har gjort for forskning.no i januar i år, oppgir 13 prosent av de spurte at de er svært bekymret for sin egen økonomi.
I tillegg er det 32 prosent som er noe bekymret for økonomien sin.
Christian Poppe, seniorforsker ved SFIO, sier i et intervju med forskning.no at tallene tyder på at bekymringsnivået har økt i befolkningen.
Psykologer må spørre mer
Tisløv mener at også hennes egen yrkesgruppe, psykologene, må bli mer oppmerksomme på sammenhengen mellom økonomi og helse.
– Vi vet at det er stor risiko for at pasienter ikke ivaretar økonomien sin hvis de for eksempel får en alvorlig depresjon.
– Bare det å kunne snakke om dette vil kunne hjelpe. Jeg skulle ønske at psykologer spør pasientene sine enda mer systematisk om den økonomiske situasjonen deres.
Mye handler om økonomi
Aller viktigst for å følge opp pasientene er å ha et godt samarbeid med Nav, påpeker Tisløv. Hos Nav er det et mye større handlingsrom enn mange tror.
– Mye handler om å gi folk en opplevelse av håp, samtidig som man kan hjelpe dem å få oversikt.
Ingvild Stjernen Tisløv har mistanke om at mye slit med psykiske plager, egentlig handler om økonomiske problemer.
– Hvis vi psykologer ikke klarer å avdekke dette i terapi, så bruker vi feil verktøy for å hjelpe pasienten. Vi behandler symptomer ute å forstå den bakenforliggende årsaken.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
Les mer
Author: Siw Ellen Jakobsen – Forskning.no
