Forskere oppdaget tegn på demens opptil ni år før symptomene dukket opp

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

– Vi har lenge visst at noen funksjoner i hjernen begynner å endre seg mange år før symptomene på demens viser seg.

Det sier Charles Marshall, professor ved Queen Mary University i London, til avisa The Guardian.

Han har ledet en forskergruppe som har utviklet en ny metode for å forutsi demens.

I en studie viser forskerne at modellen er nøyaktig i over 80 prosent av tilfellene.

Studerte hvilende hjerner

Forskerne har brukt funksjonelle MR-skanninger (fMRI) fra 1100 frivillige briter fra den store databasen UK Biobank.

Hjerneskanningen ble utført da personene hvilte og ikke fokuserte på en bestemt oppgave.

Målet var å undersøke endringer i det som kalles hjernens hvilenettverk. Dette nettverket viser hvor effektivt ulike områder kommuniserer med hverandre. Dette er kjent for å være spesielt utsatt ved Alzheimers sykdom.

Hver deltaker fikk tildelt en sannsynlighet for å utvikle demens, basert på mønstrene i hjernen. Den ble sammenliknet en hjerne som hadde utviklet demens og en frisk kontrollhjerne.

Kunstig intelligens

Av de 1100 deltakerne utviklet 81 demens i tiden etter skanningen.

Modellen de utviklet ved hjelp av kunstig intelligens, klarte å identifisere dem med 80 prosents nøyaktighet opptil ni år før diagnosen.

Forskerteamet mener at en enkel hjerneskanning som tar ti minutter, kan bli et effektivt verktøy for å oppdage Alzheimer tidlig.

Dette kan brukes sammen med en blodprøver som finner proteiner i hjernen som forårsaker Alzheimer sykdom, sier Charles Marshall til The Guardian.

Litt tvilende

Avisa The Guardian har intervjuet den britiske demensforskeren Sebastian Walsh ved Cambridge University om studien på MR-skanning av hjernen.

Han mener at resultatene spennende, men at det er mye som må undersøkes videre før man kan slå fast at dette er en god metode for å diagnostisere Alzheimer.

Han påpeker at gjennomsnittstiden mellom skanningen og diagnosen for de som utviklet demens i denne studien var diagnose var 3,7 år.

Gitt den lange tiden det tar før folk får diagnosen i Storbritannia, kan noen av deltakerne allerede ha hatt kognitive svekkelser da de ble skannet, selv om de ikke hadde merket det selv, mener han.

Det er veldig viktig å se om funnene holder seg i en større studie der det er lengre tid mellom skanning og starten på kognitive symptomer, påpeker Walsh.

Utvikler seg over mange år

Alzheimers sykdom kan utvikle seg over mange år.

Biologiske forandringer i hjernen begynner sannsynligvis allerede 20 til 30 år før hukommelsen svikter og andre symptomer dukker opp. Jo tidligere pasienten får den riktige diagnosen, jo bedre.

De siste årene har det skjedd mye forskning på å utvikle slike tester for å finne Alzheimer tidlig.

Svenske forskere har nå utviklet en test som kan diagnostisere pasienter tidlig i sykdomsforløpet.

Nytt legemiddel om hjørnet?

Det finnes allerede medisiner som kan hjelpe på symptomene, men ikke stoppe sykdommen.

Et nytt legemiddel utviklet av svenske forskere, lecanemab, er nå til vurdering av det europeiske legemiddelbyrået (EMA).

De er ventet å ta en beslutning i løpet av første halvår i år. Hvis det blir godkjent, er det sannsynlig at det vil bli tilgjengelig også i Norge.

Beskjedne forskjeller

I en ny, stor studie finner forskere ved University of Georgia i USA beskjedne forskjeller mellom pasienter som brukte den nye medisinen og pasienter med Alzheimer som ikke brukte det. Dette skrev forskning.no om nylig.

Det er mulig at effekten av disse medikamentene er bedre hvis behandlingen starter tidligere, sa Geir Selbæk. Han er forskningssjef og professor ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.

Det vil kreve at vi diagnostiserer Alzheimers sykdom flere år før folk får klare symptomer.

Legene må først påvise om det er amyloid i hjernen. Deretter, etter å ha startet med medisinen, må pasientene ta regelmessig MR-undersøkelse av hjernen.

– I dag har vi ikke gode rutiner for dette, sier Selbæk.

Les mer
Author: Siw Ellen Jakobsen – Forskning.no

Gå baklengs ned i vekt

Ifølge Illustrert Vitenskap har en gruppe forskere fra Sør-Afrika nå funnet at det finnes helsemessige fordeler med å gå baklengs.

Forskerne fant ut at å gå baklengs kan hjelpe mot leddgikt, noe som ifølge Illustrert Vitenskap en av de viktigste årsakene til uførhet og smerter hos personer over 50 år.

Baklengs gange, sammen med fysioterapi, vil også redusere smerte og styrke knærne, ifølge forskerne.

En annen forskergruppe fra Saudi-Arabia delte 106 deltakere inn i to grupper. Den ene gruppen gikk normalt på en tredemølle, mens den andre gikk baklengs i samme intensitet og like lenge.

Etter tolv uker fant forskerne ut at de som gikk baklengs hadde lavere BMI, blodtrykk og betennelsesnivå.

Disse positive effektene skyldes at å gå baklengs stille større krav til kroppens balanse- og beinmuskulatur. Lårmuskulaturen blir også aktivert, noe som gjør at bevegelsen i kneleddet blir mer balansert enn når man går fremover.

Ifølge BBC har en nederlandsk studie funnet ut at å gå baklengs også kan gi deg raskere reaksjonstid. Noen studier viser også at baklengs gange kan positivt påvirke hukommelse og problemløsende ferdigheter, skriver BBC.

Les mer
Author: Ole Bekken

Ny studie: Tatovering kan være kreftfremkallende

Ny studie: Tatovering kan være kreftfremkallende

Illustrert vitenskap skriver det finnes rundt en million nordmenn med tatovering. Ifølge en stor svensk studie har du økt risiko for å utvikle kreft i lymfesystemet.

På universitet Lund i Sverige fant forskerne ut at personer med tatoveringer har 21 prosent høyere risiko for å utvikle slik kreft enn det resten av befolkningen har.

Christel Nielsen, som er hovedforfatter av studien, sier til dansk TV 2 at studiene viser at blekket ikke bare blir værende i huden, men at den også transporteres gjennom lymfesystemet. Dette gjelder også uansett størrelse på tatoveringen.

Nielsen sier også at de enda ikke vet nok, men at det er behov for mer forskning for å forstå sammenhengen og risikoen bedre.

Ifølge Helsenorge overlever nær 90 prosent lymfekreft.

Ny studie: Tatovering kan være kreftfremkallende

trump tatovering

Mange tar tatoveringer av det som betyr noe for dem. Slik som denne mannen fra en Trump-kampanje i starten av juni.

Avviser

CNN har også omtalt studiet, og har snakket med amerikanske eksperter som stiller seg kritiske til forskningen. Timothy Rebbeck, epidemiolog ved Dana-Farber Cancer institute, sier at forskningens konklusjon er overdrevet.

– Hvis jeg skulle konkludert på denne forskningen, ville jeg sagt at dataene tyder på at det ikke er noen forbindelse, sier han til CNN.

– Da har du ingen kontroll

Tidligere leder i interesseorganisasjonen Norsk Tattoo Union, Kari Kjelskau, har 23 års erfaring som tatovør, og sier til Dagbladet at det er viktig å bruke blekk som er godkjent og fritt for farlige kjemikalier. Hun sier det er en stor risiko rundt blekk og utstyr som bestilles på nett.

– Det er en del som velger å tatovere seg selv eller bli tatovert av venner. Da har du ingen kontroll på hva du får inn i kroppen din, sier Kjelskau til Dagbladet.

Les mer
Author: Ole Bekken

Paracet-advarsel: – Vi er bekymret

Gjennom en ny kampanje ønsker Helsedirektoratet å få befolkningen til å tenke seg om før man tyr til Paracet. Terskelen for å bruke de smertelindrende pillene har nemlig blitt for lav, mener direktoratet.

Det skriver TV 2.

Det er særlig de unge blant oss kampanjen retter seg mot.

– Vi ser at en del unge bruker smertestillende for plager disse legemidlene ikke er ment å hjelpe for, som for å mestre stress og uro, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet til TV 2.

Bekymret for unge jenter

I en undersøkelse gjort for Helsedirektoratet kommer det frem at én av tre unge at de hadde brukt smertestillende den siste uken.

Tidligere har det blitt klart at annenhver tenåringsjente her til lands bruker smertestillende ukentlig.

– Vi er bekymret for hyppig bruk, for høye doser – og for at en del unge kan ty til legemidler når de egentlig ikke har behov for det, sier Linhave.

Se video: Måtte til sykehus etter dette

Så nedgang – fortsatt populært

I en pressemelding i april opplyste folkehelseinstituttet at Paracetamol var det mest solgte reseptfrie legemiddelet mot feber og smerter i 2023.

Pillene utgjorde hele 59 prosent av det totale salget.

Det ble solgt i overkant av 11 millioner pakninger med paracetamol i fjor, en nedgang på 6 prosent sammenlignet med 2022.

Les mer
Author: Sigurd Nordmo

Er det umoralsk å søke ny partner kort tid etter partners død?

Er det umoralsk å søke ny partner kort tid etter partners død?

Jeg vil vite om det er vanlig eller umoralsk å søke seg en ny partner kort tid etter sin kone, samboer eller mann er gått bort. Jeg ble enkemann for tre måneder siden og har ikke lyst til å være alene. Jeg har behov for noen som jeg kan underholde med tilstedeværelse, kjærlighet og kroppskontakt siden jeg ikke hadde den muligheten de siste årene av mitt og min kones liv sammen. Jeg har behov for en god og nær venn som har de samme behovene for nærhet som meg, og vil vite om dette er uakseptabelt eller umoralsk.

– Hilsen mann 59 år

Kjære mann 59,

Kondolerer så mye med tapet av din kone. Jeg håper du sitter igjen med gode minner om parforholdet deres. Du skriver ikke noe om hva som gjorde at dere ikke kunne ha nærhet og kroppskontakt de siste årene sammen, men jeg hører savnet ditt i det du skriver.

Moral er en fiffig ting, fordi det er moral som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig i et samfunn. Men moral er forskjellig mellom kulturer, land, sted og religion, så det er relativt subjektivt hva som anses som god og dårlig moral. Det er mer en pekepinn enn nedskrevne regler. Moral er derfor noe hver av oss må ta stilling til i oss selv. Faglig er det ingen problemer eller tidsbegrensninger i å finne seg en ny venn, kjæreste eller livspartner etter å ha mistet partneren sin. Det er ikke fastsatte regler på hvordan man skal sørge, hvor lenge man skal vente eller hvordan man skal gå frem.

Du skriver at du ikke har lyst til å være alene. Det er fullt forståelig. Mennesker generelt har behov for noen i livet sitt, og det kan høres ut som om dette savnet hos deg har vart noen år allerede, selv om enkemanntilstanden er ny.

Er det umoralsk å søke ny partner kort tid etter partners død?

Tone Holdorsen

ABC Nyheters sexolog, Tone Haldorsen.

Spør deg selv hva som føles riktig for deg. Er du klar for å gå videre? Er du klar til å gi kjærlighet, nærhet og kroppskontakt til andre? Er du klar til å starte på nytt med et nytt menneske?

Jeg vet ikke hvilket forhold du og din kone hadde, så jeg må gå ut fra at det var et godt forhold mesteparten av tiden de årene dere var sammen. Det viktigste å huske på, er at man ikke kan erstatte det man hadde med en annen, så med en ny partner vil det være et helt annet forhold.

Du skriver heller ikke noe om barn, så jeg vet ikke om det er andre mennesker du føler et ansvar overfor når det kommer til å finne ny venn/partner. Generelt er rådet å følge hjertet ditt, og gjøre det du føler blir riktig for deg selv. Andre kan ikke ta avgjørelser på dine vegne, og du må selv ta valg basert på egne behov og ønsker. Alle har en seksualitet, og alder er ingen hindring i å ønske nærhet og fellesskap med et annet menneske. Kanskje nettopp alder gjør at man ikke bør vente på hva andre mener er riktig, men heller ta avgjørelsen selv. Livet er kort, og vi har begrenset tid til å gjøre det vi ønsker. De døde kan ikke såres, så hvorfor såre seg selv ved å nektes egne behov? Det å finne seg en ny er hverken umoralsk eller uakseptabelt. Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper du finner noen du kan dele både kjærlighet, nærhet og kroppskontakt med.

Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!

Les mer
Author: Tone Haldorsen

Historisk lav forekomst av tuberkulose i Norge

Dette skriver FHI på sine nettsider. Tallene er hentet fra årsrapporten for tuberkulose i Norge for 2023.

– Det finnes effektiv behandling mot tuberkulose, også mot multiresistent tuberkulose, og de aller fleste som behandles i Norge blir friske, opplyser overlege Jacob Dag Berild ved FHI.

Majoriteten av de som blir syke med tuberkulose i Norge er født i utlandet, og en firedel av personene med tuberkulose i Norge i 2023 var ukrainere, noe FHI knytter sammen med ankomsten av ukrainske flyktninger til Norge de siste to årene.

Selv om dette er det laveste antallet innrapporterte tilfeller siden rapporteringen startet i 1962, er det samtidig en økning i antall personer med multiresistent tuberkulose, med 15 innrapporterte tilfeller i 2023. Berild uttrykker bekymring for økningen både i Norge og på verdensbasis.

– Denne formen for tuberkulose er mer krevende å behandle fordi tuberkulosebakteriene er resistente mot de vanlige antibiotiske legemidlene som brukes i behandlingen, sier Berild.

Les mer
Author: NTB