Ny undersøkelse: Jordmormangel på sommeren

Det kommer fram en nasjonal undersøkelse fra Jordmorforbundet fra 2024, skriver NRK.

Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, sier til NRK at hun er redd for at kvinnene og barna ikke får nok omsorg i sommermånedene.

– Det er ikke nok jordmødre på jobb, sier hun.

I undersøkelsen sier over 75 prosent at de resten av året alltid har ressurser til at det er en jordmor til hver kvinne i aktiv fødsel, mens bare cirka 43 prosent svarer at det samme er tilfelle på sommeren.

Linda Merete Aaen er avdelingsleder ved føde- og barselavdelingen på Akershus universitetssykehus, og synes ikke bemanningen er god nok om sommeren.

– Når det er travelt kan det være at jordmødre må være hos to fødekvinner samtidig i åpningsfasen. Det er ikke optimalt, sier Aaen til NRK.

For å bøte på få jordmorressurser har de ansatt assistenter på avdelingen på sykehuset som gjør oppgaver man ikke trenger jordmorutdanning for å gjøre. Leder i Jordmorforbundet synes ikke det er nok.

– Det hjelper ikke på flyten av fødende kvinner som kommer og trenger jordmorkompetanse, sier Schjelderup.

Les mer
Author: NTB

Jeg tenner ikke på min kone lenger, fordi hun er 50

Jeg tenner ikke på min kone lenger, fordi hun er 50

Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!

Min kone har blitt gammel og jeg tenner ikke lengre på henne. For min del så er det rett og slett fordi hun ikke er i 20-årene lengre. Sexen er kjedelig og på repeat, men det er ikke derfor jeg ikke vil mer. Hun er rett og slett ikke sexy lenger. En dame på 50 er ikke en dame på 20, og det har jeg full respekt for.

Hun er min beste venn og vi trives sammen, men ikke som sexpartnere. Selv om vi begge trener og er i god form så er vi fortsatt 50.

Jeg sier for all del ikke at jeg selv ser ut som en 20-åring. Men det betyr jo ikke at en 20-åring ikke ser bedre ut og er mer sexy. Hvis jeg spør en dame: «Når var du mest sexy? Hvilken kropp ville du hatt nå hvis du kunne velge?» De velger jo 20-årene. Ikke 50-årene. De som sier noe annet tror jeg lyver.

Moteshow, reklamer, porno, you name it, bruker jo damer som er unge, ikke 50. Ergo de er mer sexy, ser bedre ut. De siste årene har jeg vært på noen klubber og barer i Norge og ute i Europa. Der har jeg truffet noen damer fra midten av 20-årene til et stykke opp i 30-årene. Vi har funnet tonen og hatt noen helt spesielle one night stands. Det har vært magisk og veldig spennende opplevelser.

Det kjipe er jo at alle blir eldre og eldre, inkludert meg selv, så det er jo begrenset hvor lenge det fungerer.

Så hva gjør jeg? Akseptere at jeg blir gammel og gi opp sex? Jeg vil helst ikke ha et svar som sier noe sånn som at jeg må lære meg å like damer på 50. Det er ikke aktuelt. En fotballspiller er god fra 20-35, og jeg ser ikke på old boys-VM og har heller ikke tenkt til å lære meg å like det.

-Hilsen en som ikke vil bli gammel

Kjære deg som ikke vil bli gammel

Først vil jeg jo spørre hva grunnen er til at du velger å sende inn et spørsmål til meg som du helt tydelig vet svaret på, og du har jo helt klart bestemt deg for hva som gjelder for deg. Det er ingen ting jeg kan skrive som kan få deg til å endre mening, og det er heller ikke min jobb å fortelle deg om du tar feil eller har rett. Så jeg undres nok over spørsmålet ditt til å ta meg tid til en form for svar, men jeg må nok si på forhånd at du ikke kommer til å bli veldig fornøyd med svaret. Men det visste du jo allerede da du trykte på «send».

Jeg tenner ikke på min kone lenger, fordi hun er 50

20200423091444_IMG_0719

ABC Nyheters sexolog Tone Haldorsen.

Jeg har en veldig trist beskjed til deg: alle blir gamle, også du. I det sekundet din fars sædcelle ble valgt av din mors egg til å smelte sammen til den celleklumpen som til slutt ble til deg, begynte du å eldes. Det er naturens gang. Hvem du velger å ha sex med, derimot, kommer helt an på deg og den som samtykker til å ha sex med deg. Du kan velge 20-åringene helt til den dagen de ikke lenger velger deg, men om du og din kone ikke er enige om at du kan ha sex med andre, er all sex du har med andre utroskap. Du skriver at hun er din beste venn, så ønsker du å utsette din beste venn for et så stort svik? Kvinner over 50 våkner ofte opp seksuelt, og din kone fortjener å få utfolde seg med menn (eller kvinner?) som tenner på henne for den hun er, og som kan gå på oppdagelsesferd med henne seksuelt. Om du ikke ønsker et seksuelt forhold med henne, er vel skilsmisse veien å gå.

Jeg blir veldig nysgjerrig på hva du faktisk tenner på med 20-åringene. For til og med 20-åringer kommer i alle former, fasonger og farger. Mange ser eldre ut enn de er, og strekkmerker, cellulitter, rynker, kroppsbehåring, pigmenflekker og andre helt vanlige ting på kroppen er helt normalt. Pupper og vulvaer kommer i alle former, og en 50-åring trenger ikke se mye eldre ut enn en på 30 år. Så er det kun alderen du tenner på, eller er det modellene og pornoskuespillerne du snakker om i spørsmålet? De er jo en enorm minoritet i forhold til utseende og kropp. Er det naturlige kvinner du liker, eller er det photoshoppede? Og hva med vekt? Spiller det noen rolle hva kvinnen veier så lenge alderen passer inn i hva du liker? Ut fra spørsmålet ditt er det lett for meg å trekke konklusjonen om at alder faktisk ikke har så mye å si for deg, men at det heller er en spesiell kroppstype. Tar jeg feil?

Det er også naturlig å tenne på personer som er nye og spennende, og som ikke har vært en del av livet ditt i mange år. Det er ofte derfor utroskap skjer. Du skriver sexen med din kone er lite spennende, og spørsmålet er jo da hvor lenge det har pågått? Hva er kjedelig sex for deg? Er dere flinke på å eksperimentere med nye ting, eller er dere begge dårlige på å foreslå endringer? Kanskje alderen har mindre å si enn du tror? Kjedelig sex er ikke aldersbetinget, men har derimot mye å si på tenningsmønsteret vårt. Sex med en 20-åring kan også helt klart være kjedelig.

Og når det kommer til rynker er det dessverre ikke en bedre nyhet for deg der. Alle får rynker, og alle endrer seg kroppslig. Ting begynner å henge, huden blir slappere og det skjer mye hos både menn og kvinner når alderen sniker seg over i den siste femtedelen av livet. Du trenger ikke like det, og kan helt fritt velge hvem du vil ha sex med, så lenge personene samtykker. Spørsmålet er hvor du da ender opp til slutt. Det kommer en tid der man gjerne ønsker et fellesskap i tillegg til et aktivt sexliv, og når du er 70 år er det ikke et enormt stort utvalg av 20- eller 30-åringer som velger deg som sexpartner, livspartner eller annen type partner. Du kan jo være heldig å finne henne på 20 eller 30 år som ønsker å være sammen med en som er så mye eldre. Hvem vet?

Du spør «Så hva gjør jeg? Akseptere at jeg blir gammel og gi opp sex?». Det er to forskjellige spørsmål, så la oss ta det første først: «Skal jeg akseptere at jeg blir gammel?» Ja, det bør du. Alle blir gamle, også du. Om du finner aksept i det, og heller fokuserer på hva alderen kan gi deg, kommer du til å få det bedre med deg selv. Så til spørsmål to: «Skal jeg gi opp sex?». Det er helt opp til deg. Ingen kan bestemme hva du skal tenne på og ikke. Men om du er så fast bestemt på at du ikke ønsker et sexliv med din kone utelukkende fordi hun er 50 år, så gi slipp på henne. La henne få utfolde seg i den delen av livet som ofte kalles kvinnens seksuelle vår, og la henne finne seg noen som tenner på henne for den flotte, sexy og modne kvinnen hun er. For selv om du ikke finner henne sexy lenger, så er det mange som gjør det. Så da kan dere begge leve de seksuelle livene dere ønsker, uten å gå på kompromiss med hverandres tenningsmønster. Jeg ønsker deg masse lykke til på veien videre.

Les mer
Author: Tone Haldorsen

Laksesykdom påvist ved Salmar-anlegg i Trøndelag

Lokaliteten ved navn Olausskjæret eies og driftes av Salmar Oppdrett AS, mens fisken er eid av Refsnes Laks AS. Mattilsynet ble varslet av Salmar 14. juni etter mistanke om ILA, skriver Mattilsynet.

Sykdommen er ifølge Veterinærinstituttet en virussykdom som strukturelt ligner på influensavirusene som smitter fugl og pattedyr.

Som følge av smittefunnet er et område i Frøya kommune ilagt forskjellige restriksjoner for å begrense spredning. Det er blant annet ilagt forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Mattilsynet kan også pålegge tømming av lokaliteten.

For å bekjempe, begrense og forebygge sykdommen har det blitt opprettet en vernesone og en overvåkingssone i Frøya kommune. Sonene medfører blant annet restriksjoner på trafikk i området.

Les mer
Author: NTB

Covid krever fortsatt 1700 liv hver uke, ifølge WHO

Torsdag kom WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus med et varsku om avtagende vaksinedekning.

– Data viser at vaksinedekningen har gått ned blant helsearbeidere og personer over 60, som er to av de mest utsatte gruppene. WHO anbefaler at personer i de mest utsatte gruppene tar ny vaksine innen tolv måneder etter forrige dose, sier Thedros på en pressekonferanse.

Siden starten av pandemien er det meldt inn over 7 millioner coronadødsfall til WHO, men det reelle tallet antas å være langt høyere.

Pandemien fikk også store konsekvenser for økonomien og helsevesenet i land verden over.

Les mer
Author: NTB

Bør vi slutte å bruke ordet klimaangst?

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

– Jeg er redd for at begrepet klimaangst kanskje kan være med på å fyre opp under en polarisering rundt klima. Og skape misforståelser om hva de unge egentlig mener, føler og ber om. Det avsporer kanskje diskusjonen.

Det sier Thea Gregersen, som er en av forskerne bak en studie om dette begrepet. Forskerne har forsøkt finne ut hvordan vi reagerer på ordet klimaangst og hvordan vi forstår begrepet.

Hva er det egentlig?

Gregersen forteller at det er ingen enighet i forskningslitteraturen om hva klimaangst egentlig er.

Det gjør det vanskelig å bruke ordet, mener hun.

– Både i media og i forskningen har ordet klimaangst blitt brukt for å beskrive alt fra bekymring, for eksempel i saker om antall unge som svarer at de er svært bekymret for klimaendringene i spørreundersøkelser, til alvorlige symptomer forbundet med angstdiagnoser.

Når definisjonene er så ulike, blir det vanskeligere å beregne hvor mange som faktisk opplever klimaangst.

– Hvis det ikke er enighet i forskningen om hva ordet betyr, og om ikke media helt selv vet det når de bruker det, hvordan er det meningen at den generelle befolkningen skal forholde seg til klimaangst? spør hun.

Mer negative til klimaangst enn bekymringer

Forskerne fant ut at folk reagerte mer negativt på ordet klimaangst enn på ordet bekymret når personer snakket om klimakrisen.

  • 27 prosent av deltakerne oppfattet begrepet klimaangst som irrasjonelt og overdrevet.
  • 52 prosent av deltakerne i undersøkelsen ga en nøytral beskrivelse av begrepet klimaangst.

– I vår studie er de aller fleste ganske positive til at unge faktisk burde ha en påvirkning på klimapolitikk, uansett om de har klimaangst, er bekymret for klimaendringene eller er opptatt av klimasaken, sier Gregersen.

Skaper splittelse

Hun er bekymret for at de negative assosiasjonene til begrepet klimaangst skal skape større splittelse mellom grupper som er uenige i hvordan klimakrisen skal håndteres.

– I denne studien ser vi at ordene man bruker, kan ha konsekvenser. For eksempel kan det påvirke i hvilken grad man støtter at unge menneskers frykt for fremtiden skal ha påvirkning på klimapolitikk.

Den gruppen som hadde mest negative assosiasjoner til begrepet klimaangst, var den eldste gruppen med menn. De var også lite bekymret for klimakrisen.

Christian Palacios Haugestad forsker på forståelse av klimaangst i samfunnet, ved Universitet i Oslo.

– Hvis begrepet klimaangst gjør at samfunnsdebatten fokuserer mer på hva vi føler om klimaet og hva vi kan gjøre med hva vi føler, så kan det hende vi er på et litt navlebeskuende spor.

Forventninger til unge

– Det er ikke sånn at alle unge er voldsomt bekymret for klimaendringene, og det er nok mange som ikke kjenner seg igjen i dette klimaangstbegrepet, forteller Gregersen.

Samtidig, forteller Haugestad, har veldig mange unge stor forståelse for at andre unge kan være veldig bekymret.

– Når begrepet diskuteres, så vil mange si seg enige i at det er grunn til bekymring og trekke frem at de selv er bekymret, men at det er mange andre ting å være opptatt av.

Det er en oppfatning av at unge skal være bekymret for klima, det er en forventning, ifølge Haugestad.

– Samtidig så har vi satt opp mange kulturelle forventninger om et visst nivå av livskvalitet som ofte kobles til høyt forbruk, forteller han.

Media spiller også en rolle i hvordan unge blir framstilt og hvilke forventinger vi har til dem.

– Det er nok mange unge som ikke helt kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, og det er kanskje ikke så rart når de på mange måter ikke har sett så mye effekt av å ytre sine bekymringer for eksempel etter «skolestreik for klima»-demonstrasjonene.

Angst i dagligtalen

Det er ikke kun når det er snakk om klimaet at angst blir brukt i dagligtalen. Angst er et ord som mange bruker for å snakke om ting som egentlig ikke er angst, men bekymringer.

– Følelsen av angst er ikke noe sykt eller farlig i seg selv. Det er ikke nødvendigvis noe problem å bruke ordet angst i dagligtale, for angst er noe alle kan oppleve i møte med en uoversiktlig trussel, sier Gregersen.

– Problemet er at ordet angst også kan være forbundet med kliniske diagnoser og dårlig mental helse, spesielt med irrasjonell og overdreven bekymring. Om man bruker ordet angst, for eksempel i forbindelse med klimabekymring, kan det være at noen assosierer det med dette.

En del mennesker opplever sterke følelser knyttet til klimakrisen, og Gregersen oppfordrer til at disse skal bli tatt på alvor.

– Noen mennesker har så sterk bekymring for klimaendringene at det kan bli problematisk for dem. Det er viktig at vi tar det på alvor, at de får hjelp og at det også kan snakkes om slike opplevelser i forskning og media.

Gjelder ikke bare de unge

Det er ikke bare de unge som er bekymret for klimakrisen, selv om det ofte kan virke sånn.

– Begrepet klimaangst har nok blitt koblet tett opp mot det stereotypiske bildet av unge skolestreikere, som ofte portretteres som unge og ofte kvinner, forteller Haugestad.

En gruppe han trekker fram, som ofte blir glemt i diskusjonen om bekymringer rundt klima, er urbefolkning.

– Mange grupper urbefolkning kan være tettere på miljø- og klimaforandringer og ha mange flere levde erfaringer med naturinngrep og tap av muligheten til å utføre kulturelt viktige aktiviteter.

Når klimaangst kun blir brukt for å beskrive de unge, så ekskluderer det andre grupper som kanskje også opplever stor bekymring rundt klima, påpeker han.

– De negative klimafølelsene er typisk noe høyere blant unge, men forskjellene er faktisk ikke så veldig store. Om vi skal bruke ordet klimaangst for å beskrive sterk klimabekymring, får vi i alle fall bruke det i mediesaker om «Ola, 54 år» også, sier Gregersen.

Referanse:

Thea Gregersen, Rouven Doran, Charles A. Ogunbode, Gisela Böhm, How the public understands and reacts to the term «climate anxiety», Journal of Environmental Psychology, Volume 96, 2024.

Les mer
Author: Vilde Aardahl Aas – Forskning.no

Avviser rykter om at Biden behandles for Parkinsons

Ryktene har oppstått etter meldinger om at en medisinsk ekspert på sykdommen skal ha besøkt Det hvite hus åtte ganger.

Mandag gjorde Bidens pressesekretær Karine Jean-Pierre det hun kunne for å avlive ryktene.

– Har presidenten blitt behandlet for Parkinsons? Nei! Behandles han for Parkinsons? Nei! Tar han medisiner mot Parkinsons? Nei!, sa Jean-Pierre på en pressebrifing mandag.

Bidens elendige opptreden i TV-debatten mot Donald Trump 27. juni har satt fart i rykter og bekymringer om hans helsetilstand.

Les mer
Author: NTB