Medisin gir langtidsbeskyttelse mot hivsmitte blant kvinner

Medikamentet Sunlenca er produsert av den amerikanske legemiddelprodusenten Gilead og er godkjent i flere land rundt om i verden som en behandling av hiv/aids. Nå viser en ny studie at medisinen, som gis i sprøyteform, også er effektiv for å forebygge smitte.

– Dette er omtrent det nærmeste vi kan komme en hiv-vaksine, sa deltaker Andrew Hill ved aids-konferansen i München denne uken.

I en ny studie var Sunlenca-sprøyten 100 prosent effektiv i å forhindre hivsmitte blant kvinnene som fikk to doser i året. I testgruppene som benyttet forebyggende piller, var det derimot rundt to prosent som ble smittet med hiv.

5000 unge jenter og kvinner i Sør-Afrika og Uganda deltok i studien. En rapport fra FNs aidsorganisasjon (UNAIDS) publisert denne uken viser at forekomsten av hiv blant unge jenter og kvinner fortsatt er høy i deler av Afrika.

I dag koster legemiddelet rundt 40.000 dollar i året, tilsvarende rundt 450.000 norske kroner etter dagens kurs. I en uttalelse forrige måned sa Gilead at det var for tidlig å si hvor mye Sunlenca vil koste dersom medisinen blir brukt for å forebygge smitte i lavinntektsland. En representant fra Gilead forteller at selskapet allerede er i dialog med generiske produsenter.

Før sprøyten kan brukes for å forebygge smitte, gjenstår det å teste effekten av legemiddelet på menn.

Les mer
Author: NTB

Har du rastløse bein? Nå vet forskerne mer om hvorfor

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Ufrivillig hoppende bein er ikke noe nytt fenomen. Allerede på 1600-tallet ble symptomene beskrevet i den medisinske faglitteraturen. Noen århundrer seinere fikk tilstanden et navn: rastløse bein-syndromet.

Symptomene oppstår når du sitter eller ligger. Du kjenner verking, banking, kløing eller kravling i beina, som begynner å riste.

Plagene forsvinner om du beveger deg, men kommer tilbake når du er tilbake på stolen eller i senga. Mange med rastløse bein sover dårlig.

Forskere har aldri klart å finne ut hvorfor noen får denne uimotståelige trangen til å bevege beina, men de vet at det skjer i hjernen.

Nå har 70 forskere fra ulike land gått sammen for å finne ut mer om denne nevrologiske lidelsen.

Oppdaget nye risiko-gener

De hentet inn genetisk informasjon fra tre store helsedatabaser. Genene til i 117.000 personer med rastløse bein ble sammenlignet med 1,5 millioner mennesker uten tilstanden.

Dette er den største studien på rastløse bein som noensinne er utført, ifølge Steven Bell, en av forskerne bak studien.

Resultatene er nå publisert i tidsskriftet Nature Genetics.

Forskerne fant 161 gener som er med på å forårsake tilstanden. Tidligere visste man bare om 22 gener knyttet til rastløse bein.

Funnet gir viktige ledetråder til å forstå, forebygge og behandle rastløse bein, uttaler Steven Bell i en artikkel på University of Cambridge.

Starter i fosterlivet

Mange av de genene de fant, er involvert i utviklingen av hjernen. Dette tyder på at syndromet utvikler seg på fosterstadiet, selv om det ikke viser seg før senere i livet, skriver forskerne.

Resultatene bekrefter også at rastløse bein er arvelig. Omtrent halvparten av de som er rammet, har det i familien.

Men ikke alle med genetisk risiko vil få symptomer. Like mange menn som kvinner har risiko-genene, men rastløse bein er dobbelt så vanlig hos kvinner.

Derfor tror forskerne at menstruasjon, graviditet og fødsel kan utløse tilstanden.

Det er også kjent at jernmangel kan gi rastløse bein. Det kan også diabetes, nyresvikt, alkoholmisbruk og enkelte medisiner.

En halv million norske bein rister

Rundt ti prosent av voksne har rastløse bein, ifølge studien. Det stemmer også for Norge, viser en studie fra 2005.

En annen norsk studie viser enda høyere forekomst. Forskere fra Universitetet i Bergen samlet inn informasjon om 1800 sykepleiere. 27 prosent av dem hadde rastløse bein.

De som er mest plaget, kan få medisiner. Det vanligste er medikamenter som påvirker dopaminet i hjernen. Dopamin er mest kjent som lykkehormonet, men det er også viktig for å kontrollere bevegelser.

Problemet er at disse medikamentene kan gjøre folk verre, ifølge den nye studien.

Et annet stoff i hjernen

Mange av de nye genene forskerne fant, påvirker et annet stoff i hjernen, nemlig glutamat. Det hjelper til med å sende signaler mellom nerveceller. Problemer med glutamat kan føre til epilepsi.

Forskerne tror derfor at medisiner mot epilepsi kan virke bedre mot rastløse bein enn de som brukes i dag. Dette vil de forske videre på.

Den nye kunnskapen om risiko-genene gjør det mulig å forutsi hvem som får rastløse bein. Forskerne tror at tilstanden kan forhindres hvis den oppdages tidlig.

Én fordel med ristende bein

Men akkurat hvilke tiltak og behandling som skal til for å forhindre og lindre rastløse bein-syndromet vet de ikke ennå. Det vil de undersøke i nye studier.

Selv om rastløse bein kan være plagsomt, har det likevel én fordel, ifølge en amerikansk studie fra 2016.

Om du må sitte stille lenge, som på et fly eller en eksamen, kan beinristingen gi deg bedre blodsirkulasjon og forhindre at beina hovner opp.

– All bevegelse er bedre enn ingen bevegelse, sa en av forskerne bak denne studien.

Referanser:

Barbara Schormair m.fl.: Genome-wide meta-analyses of restless legs syndrome yield insights into genetic architecture, disease biology and risk prediction. Nature Genetics, juni 2024

Pradeep C. Bollu m.fl.: Sleep Medicine: Restless Legs Syndrom. Missouri Medicine, 2018.

Les mer
Author: Nina Kristiansen – Forskning.no

To musestudier peker mot at kroppens eget immunsystem forårsaker long-covid

To musestudier peker mot at kroppens eget immunsystem forårsaker long-covid

(Denne saken ble først punblisert på Forskning.no).

Antistoffer mot covid vil vi ha. Dette er proteiner i kroppen som bekjemper sykdom, det er det vi får i blodet etter å ha tatt en vaksine.

Når det gjelder autoantistoffer, derimot, har kroppens immunforsvar lest situasjonen feil og retter skytset mot seg selv.

At long-covid, i hvert fall noen av symptomene, kanskje skyldes slike antistoffer som reagerer «feil», er en av de ledende teoriene.

Long-covid består av en rekke symptomer og oppstår hos 10 til 20 prosent av dem som får en covid-infeksjon. Symptomene må vare i over tre måneder i de fleste definisjonene av sykdommen.

Forskere har funnet autoantistoffer i blodet til long-covid-pasienter i lang tid etter opprinnelig covid-infeksjon. Spørsmålet er om de forårsaker long-covid eller om de kommer som følge av long-covid.

I to nye musestudier mener forskerne å ta et skritt på veien mot å kunne bekrefte at det er en årsakssammenheng. Forskerne håper at det vil bane vei for nye behandlinger.

Må publiseres – og gjentas

Begge studiene er foreløpig bare publisert som preprints – andre forskere har altså ikke finlest og godkjent dem. For virkelig å kunne konkludere om årsak, vil de dessuten måtte gjentas i større skala.

Men de har nok noe for seg, mener Rebecca Cox, professor ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

I sine egne studier har også Cox funnet et forhøyet immunforsvar hos pasienter med long-covid, sammenlignet med folk som ble helt friske etter en covid-infeksjon.

– Forsøkene må selvfølgelig gjentas, men jeg tror at en form for autoimmun respons, der kroppen angriper seg selv, kan føre til noen av symptomene i long-covid, sier Cox.

Tre ulike responser i blodet

I den ene studien fra Nederland har forskerne isolert antistoffer fra blodet til 34 personer. Disse hadde utviklet long-covid etter mild covid-infeksjon i løpet av de første to årene av pandemien og hadde hatt symptomer i minst tre måneder. De fleste av dem opplevde utmattelse og kroniske smerter og hadde måttet sykmelde seg på grunn av dette.

Forskerne delte inn blodet fra long-covid-pasientene i tre grupper.

Den første hadde markører for nevroinflammasjon, altså der hjernens immunsystem er trigget og fører til symptomer som hjernetåke, utmattelse, dårlig hukommelse og økt følsomhet for smerte.

Den andre gruppa var karakterisert av interferoner – proteiner som kroppen produserer ved virusinfeksjoner for å varsle naboceller om at det er infeksjon på gang.

Den tredje gruppa hadde høye nivåer av muskelrelaterte proteiner i blodet.

Musene fikk injisert blod fra en av de tre gruppene.

En kontrollgruppe fikk antistoffer fra folk som hadde blitt helt friske etter covid-infeksjon.

Mer smerte, mindre energi

Musene som fikk blod fra de to første gruppene, med markører for nevroinflammasjon og interferoner, viste økt følsomhet for smerte. Særlig musene som fikk blodet med inteferoner, var sensitive for smerte.

Musene som fikk blod fra den tredje gruppe, med muskelrelaterte proteiner, sleit med å bevege seg. Etter å ha gått i en halvtime, hadde musene med disse antistoffene gått 40 prosent kortere i snitt enn musene i kontrollgruppen.

Disse musene var derimot ikke mer sensitive for smerte.

– Dette antyder at antistoffer fra folk med long-covid kan utløse en rekke ulike symptomer hos mus, sier Niels Eijkelkamp til Nature.

Han er immunolog ved University Medical Center Utrecht i Nederland og en av forskerne bak studien.

Forskerne vet ikke akkurat hvordan autoantistoffene eventuelt forårsaker denne effekten. De vet heller ikke om autoantistoffene bare fører til disse symptomene eller om andre symptomer oppstår, men er vanskelige å oppdage i mus.

– Vi kan ikke slå fast at musene ikke også opplever en form for hjernetåke, sier Ejikelkamp til Science.

Enda en musestudie

I en annen studie, fra Yale University i USA, deltok 55 long-covid-pasienter som hovedsakelig hadde nevrologiske symptomer. De fleste opplevde hjernetåke, hodepine og hukommelsestap. Over halvparten var også svimle og hadde problemer med å sove.

Også her fikk mus blod fra long-covid-pasientene. Deretter gjennomgikk de en rekke standardtester.

Et tydelig funn også her var at musene reagerte mer på smerte. De fikk også dårligere balanse og koordinasjon og ble svakere i musklene. Dette passer med symptomene til long-covid-pasientene, ifølge forskerne.

De advarer mot å bruke blod fra folk med long-covid i behandling – altså at folk med long-covid ikke bør gi blod – fordi det kan utsette dem som mottar blodet, for sykdomsrisiko.

Frisk ved fjerning av autoantistoffer?

I artikkelen i Science som omtaler de to studiene, påpeker Avindra Nath, direktør for U.S. National Institute of Neurological Disorders and Stroke, at det er stor variasjon i autoantistoffene som forskerne finner hos pasienter med long-covid.

For å slå fast at det faktisk er autoantistoffer som skaper noen av symptomene på long-covid, må forskerne klare å vise at visse autoantistoffer forårsaker visse symptomer ved å binde seg til spesifikke steder i kroppen, sier Nath.

Ifølge Science driver Nath en klinisk studie der long-covid-pasienter behandles med antistoffet immunoglobulin for å endre immunforsvaret, blant annet ved å nøytralisere autoantistoffer.

Forskerne bak de to preprintene mener det er viktig å se på om fjerning av autoantistoffer gjør at symptomene forsvinner. De nederlandske forskerne vurderer å gjøre en klinisk studie der de fjerner autoantistoffer fra blodet til folk med long-covid, skriver Science.

To musestudier peker mot at kroppens eget immunsystem forårsaker long-covid

rebecca cox
Virusekspert ved Haukeland universitetssykehus Rebecca Cox har forsket på coronaviruset siden pandemiutbruddet i 2020.

Lite penger til long-covid

Professor Rebecca Cox fra Haukeland universitetssykeus er skeptisk til at studiene skrives om før de er fagfellevurderte og publisert i skikkelige tidsskrifter.

– Det er 2024, vi er ikke midt i pandemien lenger. Jeg tenker vi kunne ha ventet. Ofte ser en studie veldig annerledes ut når den blir publisert enn det man først begynte med.

Samtidig er resultatet styrket når to studier nå ser ut til å finne den samme effekten.

Cox påpeker at forskerne i den nederlandske studien har brukt såkalt vanlige mus, i motsetning til mus som er designet for å være mer like oss mennesker. Det kan ha påvirket effekten av antistoffene som kom fra mennesker.

Men hun er glad for at forskere prøver å forstå hva som forårsaker sykdommen.

– Mange er lei av covid, og vi har ikke fått mye finansiering til long-covid-studier i det siste, sier Cox.

– Når man tenker på hvor mange som er påvirket av dette, så er det viktig at vi prøver å forstå mekanismene bak, så vi kan finne bedre behandlinger.

Tror det er genetisk

– Dette er interessante funn, sier Roald Omdal, seniorforsker og professor emeritus ved Stavanger universitetssykehus.

Her leder han en studie med mål om nettopp å finne biologiske årsaker til long-covid.

– Det er fremdeles ingen biomarkører påvist ved long-covid. Vi kan altså fortsatt ikke påvise dette i kroppene til folk, påpeker Omdal.

– For min del er jeg avventende til det hele. Studier som disse må etterprøves ved at andre studier finner samme effekt.

Omdals teori er at long-covid er en form for utmattelse som følger etter virusinfeksjon. Når vi får en covidinfeksjon, blir kroppen syk og bekjemper viruset. Hos dem som får long-covid, så skjønner ikke kroppen at den er frisk, men holder frem med det Omdal kaller sykdomsadferd – slik som utmattelse og hjernetåke.

Feilen tror han sitter i genene hos enkelte av oss. Kroppen skjønner ikke at faren er over, og genene som styrer sykdomsadferd, blir ikke «slått av».

Ingen entydige svar

De to studiene representerer en ny måte å studere long-covid på, ifølge Omdal. De følger i rekken av mange ulike hypoteser om hva som forårsaker long-covid.

– Men ingen har vist en entydig eller felles mekanisme som er ute og går, påpeker professoren.

Roald Omdal

Roald Omdal
Roald Omdal har forsket på biologiske mekanismer bak fatigue – utmattelse – i over 20 år.

Noe av grunnen til dette tror Omdal er at en del studier har blitt utført for kort tid etter infeksjon. Ifølge professoren er få studier gjort lang tid etterpå, som for eksempel ett år etter infeksjon.

I den nederlandske studien hadde deltakerne hatt symptomer på long-covid i minst tre måneder, mens de fra USA hadde hatt symptomer i mer enn seks uker.

Omdal spekulerer i om dette er vel tidlig og at det muligens er andre mekanismer som spiller inn.

– Kanskje er immunsystemet i tidlig fase etter covid-infeksjon aktivert på et vis som skaper en stor mengde ulike antistoff, spesifikke og uspesifikke, mens andre mekanismer vil dominere i det lange løp.

Mange er syke

Omdal mener problemene med utbredelsen av long-covid er underkommunisert.

– Det er et betydelig antall mennesker som sliter i dag med sin long-covid, som sliter med hjernetåke og utmattelse og som ikke kommer seg tilbake i samfunnet eller i arbeid.

I januar slo en forsker ved Folkehelseinstituttet alarm om økningen i antall sykemeldinger grunnet utmattelse i Norge siden pandemien. Statistiker Richard Aubrey White fant ut at antall legebesøk for utmattelse har økt med over 50 prosent sammenlignet med før pandemien, ifølge NRK.

Les mer
Author: Ida Irene Bergstrøm – forskning.no

B-mennesker er kvikkere i toppen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Engelske forskere har i en ny studie undersøkt hvordan søvn virker på hjernen. De så på folks søvnmønstre og hvor lenge og godt de sov.

Det har ikke manglet på forskning som slår fast at det er negativt å foretrekke natta. Ifølge flere studier har B-mennesker høyere risiko for en rekke sykdommer. De skal oftere være humørsyke og deprimerte, mindre aktive og effektive.

Den nye studien viser noe helt annet.

Forskerne brukte informasjon fra en stor helsedatabase. De analyserte dataene til 26.000 voksne briter som har testet sine mentale evner. Testene de har tatt, måler blant annet hukommelse, reaksjonstid, evne til problemløsing og intelligens.

Så sjekket forskerne testresultatene opp mot folks døgnrytme, altså når på dagen var de mest våkne og produktive.

Nattuglene var best i test

A-menneskene gjorde det dårligst på testene av mentale evner og kapasitet.

B-menneskene hadde de skarpeste hjernene, ifølge testene. I gjennomsnitt fikk de 10 prosent høyere poengsum enn A-folket.

De som verken er A eller B, skåret 8,5 prosent høyere enn morgenfuglene.

Forskerne justerte resultatene for helse og livsstil, som alder, kjønn, røyking og alkoholinntak. De kontrollerte også for kroniske sykdommer som hjertesykdom og diabetes.

A-menneskenes lavere skår betyr ikke at de har dårligere mental kapasitet. Men studien viser at at voksne som naturlig er mer aktive om kvelden, presterer bedre på kognitive tester enn de som er morgenmennesker, uttaler en av forskerne bak studien, Raha West, i en artikkel fra Imperial College i London.

B-mennesker har et problem

Forskerne undersøkte også hvordan lengden på søvnen påvirket hjernen.

Å sove mellom 7 og 9 timer hver natt er det optimale for hjernen, viste resultatene. Det styrker hukommelsen og evnen til å behandle og bruke informasjon.

Sover du mindre, fungerer hjernen dårligere, ifølge de britiske forskerne.

Dermed har B-mennesker et problem. De er jo presset inn i samfunnets åpningstider.

Dette har til og med fått en diagnose.

Når din indre klokke går i utakt

Forsinket søvnfaselidelse er ganske vanlig, ifølge Nasjonalt senter for søvnmedisin.

Lidelsen oppstår når din biologiske klokke og indre døgnrytme krever noe annet av deg enn det samfunnet forventer.

Det er ikke noe feil med selve søvnen. Den blir både god og lang nok, hvis du får lov til å sove ut. Men B-menneskene må jo stå opp like tidlig som A-menneskene for å komme seg på skole og jobb.

Opptil 8 prosent av ungdom har forsinket søvnfaselidelse, mens det er rundt 1 prosent av voksne, ifølge Folkehelseinstituttet.

Men det er ikke enkelt å bytte døgnrytme, om du er B og vil rekke jobben eller om du er A og vil skåre høyere på hjernetester.

Døgnrytmen sitter i hjernen

Om du er morgen eller kveldsmenneske, sitter i hjernen og genene dine.

Den biologiske klokka spiller en viktig rolle i hvordan kroppen og hjernen vår fungerer, både kroppstemperatur, hormoner, sult, trøtthet og fysisk og mental kapasitet.

Må du gå i utakt med egen biologiske klokke, kan du få helseproblemer.

Søvnforskere anbefaler at vi ikke bytter for mye på døgnrytmen. Det er best for oss å stå opp og legge oss på noenlunde samme tidspunkt, kanskje med et avvik på en til to timer i helgene.

Men særlig ungdom bytter på. Mange unge sover som ekstreme B-mennesker i helgene, men må leve som A-mennesker i ukedagene. Dermed får de for lite søvn, fungerer dårligere på skolen, har mer fravær og økt risiko for depresjon.

Å sove for lite er dårlig for hjernen. Det er heller ikke bra å sove for mye.

Akkurat passe søvn

Folk som sov mer enn ti timer hver natt, hadde mindre hippocampus enn andre, ifølge en studie. Det gjaldt også de som sov mindre enn fem timer. Denne delen av hjernen er viktig for læring, hukommelse og orienteringsevne.

For lite og dårlig søvn er koblet til en lang rekke sykdommer og helseproblemer: slag, kreft, diabetes, svekket immunitetsforsvar, demens, stress, dårligere psykisk helse og hukommelse.

En norsk studie viser imidlertid at kortsoving ikke har tydelig negativ påvirkning på hjernen. Disse forskerne peker på at det er store forskjeller på hvor mye søvn hver av oss trenger. Vi får problemer bare når vi sover mindre enn vi har behov for.

Hvor bra vi har det i livet, spiller også inn. En annen studie viser at god søvn er en subjektiv opplevelse. Er vi i godt humør med få problemer, legger vi mindre merke til om vi sover for lite eller dårlig.

Den britiske studien får ros av søvneksperter. Det er bra at stereotypier rundt søvn blir utfordret, sier forsker Jessica Cheleki til The Guardian.

Hun kritiserer likevel forskerne bak studien for at de ikke oppgir når på døgnet deltakerne tok hjernetestene.

Det står heller ikke i studien noe om når på året testene er tatt. Vi sover opptil en halv time mindre om sommeren, men føler oss likevel mer uthvilte og opplagte.

Les mer
Author: Nina Kristiansen – Forskning.no

Dette trikset får myggestikket til å slutte å klø på sekunder

(Denne saken ble først publert på Forskning.no).

Nå i disse sommertider er de ikke til å unngå:

Insektstikk!

Mygg, knott, klegg og fuglelopper er ute etter blodet vårt, og veps og bier stikker fra seg når vi luker i jordbæråkeren.

Men ifølge en god del kloke koner og gubber der ute, kan det likevel være mulig å unngå mye av ubehaget ved disse stikkene.

Og nylig fikk de støtte av en vitenskapelig studie.

Ubehagelig varmt vann

Metoden er helt gratis.

Den gå rett og slett ut på å utsette stikket for ubehagelig varmt vann i et sekund eller tre. Vannet skal ikke være så varmt at du får brannskader, men hett nok til at du bare orker å holde huden under i et øyeblikk.

Og så – som ved et trylleslag – forsvinner kløen og blir borte i flere timer.

I de rette forumene på nettet kan du finne beskrivelser av hvordan det oppstår en nærmest orgasmisk følelse i huden i noen sekunder, før kløen er vekk.

Vitnesbyrdene kommer fra alle verdenshjørner, og folk anbefaler trikset mot det meste som klør – fra insektbitt og eksem til brennenesle og giftig eføy. Noen opplever til og med at behandlingen fjerner smertene fra vepsestikk.

Testet tyske badeturister

Nå tenker du kanskje: Men hvis det virker så bra, hvorfor har ingen utviklet et apparat for slik rask oppvarming av stikk?

Svaret er at noen nettopp har det. Flere faktisk.

Og noen av dem har gjort undersøkelser for å dokumentere at det faktisk virker.

I 2011 kom en liten studie av et produkt ved navn Bite Away – en slags penn med varme på den ene tuppen.

Produsentene og en forsker hadde huket inn 146 stukne mennesker på badesteder i Tyskland. De frivillige rapporterte om stikkene sine – hvor vondt de gjorde og hvor mye det klødde. To av tre deltagere i denne undersøkelsen hadde vepsestikk.

Etterpå fikk de bruke apparatet, før de igjen beskrev ubehaget ved stikkene. Resultatene var formidable. Både kløe og smerte ble redusert til nærmest null i løpet av få minutter. Men studien var liten, finansiert av produsenten selv og hadde ingen kontrollgruppe. Dermed er resultatene usikre.

12.000 insektbitt

Nylig kom imidlertid resultatene fra en mye større studie.

Også denne undersøkelsen var initiert og betalt av et tysk firma med et produkt – Heat it. Dette er en liten duppeditt man kan stikke inn i ladeinngangen på mobiltelefonen. Med en app på telefonen kan man regulere varmen og hvor mange sekunder behandlingen skal vare.

Men nettopp denne appen ble også utgangspunktet for studien: Brukere som hadde benyttet apparatet mer enn 10 ganger, fikk forespørsel i appen om de ville være med på en undersøkelse. De som svarte ja, registrerte så kløe og smerte både før og tre ganger like etter bruk.

Forskerne fikk inn data om 12.000 insektbitt, fra 1.750 ulike personer.

I tillegg lagde de en kontrollgruppe. Dette skjedde ved at deltagerne av og til ble spurt om de kunne vente i ti minutter med behandlingen. I denne tida svarte de på spørsmål om kløe og smerte.

Kløen forsvant nesten helt

Igjen var resultatene imponerende.

De som brukte apparatet, fikk rask og stor lindring for plagene. Kløen forsvant nesten helt og smertene ble betydelig dempet, mens kontrollgruppa hadde lite bedring i løpet av de ti minuttene.

På lengre sikt, for eksempel etter over en time, gikk også plagene i kontrollgruppa ned. Dette samsvarer med manges erfaring: at myggestikk ofte slutter å klø så lenge du lar dem være i fred.

Også denne studien har svakheter – som at deltagerne i kontrollgruppa kanskje fokuserte spesielt mye på kløen mens de ventet. Studien kan ikke si om noe av virkningen kan skyldes placeboeffekten, og det kan tenkes at de med gode erfaringer oftere takket ja til å være med i undersøkelsen.

Men det finnes også andre studier som antyder at høy temperatur kan påvirke mekanismene som ligger bak kløefølelse.

Usikker på mekanismer

Hva eksakt som fører til den nærmest magiske anti-kløe-effekten ved bruk av glovarmt vann, er imidlertid ikke helt klart.

Flere forskere mener det trolig har å gjøre med såkalte TRP-kanaler som sitter i membranen til mange typer celler. Slike kanaler er involvert i følelsene av både kløe, smerte og temperatur.

Kanskje vil varmen midlertidig sjokke systemet slik at kløesignalene rett og slett ikke kommer igjennom?

Andre forskere foreslår at varmen muligens bryter ned de insektproduserte stoffene som er med på å gi kløe og smerter, ifølge en sak hos nettstedet Verywell Health.

Men ingen er helt sikre.

Den som er nysgjerrig på de molekylære mekanismene som ligger bak, må trolig vente på mer forskning.

Men dersom du bare lurer på om trikset virker, kan du ganske enkelt teste det selv.

Referanser:

M. Metz, M. Elberskirch, C. Reuter, L. Liedtke & M. Maurer, Efficacy of Concentrated Heat for Treatment of Insect Bites: A Real-world Study, Acta Dermato-Venereologica, juni 2023.

C. Müller, B. Großjohann & L. Fischer, The use of concentrated heat after insect bites/stings as an alternative to reduce swelling, pain, and pruritus: an open cohort-study at German beaches and bathing-lakes, Clinical, Cosmetic and Investigational Dermatology, desember 2011.

Les mer
Author: Ingrid Spilde – Forskning.no

Stor studie: Multivitaminer gjør ikke at du lever lenger

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Mange tar en multivitamin om dagen for å passe på helsa. Men har det egentlig noen målbar effekt?

Dette har forskere ved National Cancer Institute i USA undersøkt. Instituttet er underlagt det amerikanske helse- og omsorgsdepartement.

Forskerne har sett på tre helseundersøkelser i den amerikanske befolkningen som strekker seg over 20 år. Til sammen inkluderte de nesten 400.000 amerikanere.

Resultatene viser at de som tok multivitaminer daglig, ikke levde lenger enn andre.

De som tok multivitaminer hadde ikke lavere risiko for å dø av kreft, hjertesykdom eller hjerneslag i løpet av oppfølgingstiden.

Isteden fant forskerne at gruppen hadde en liten økt risiko for å dø på fire prosent.

Kontrollerte for andre faktorer

Tidligere studier på effekten av multivitaminer har vist noe blandede resultater, ifølge forskerne.

Flere faktorer kan påvirke resultatet når man ser på helsen til de som tar multivitaminer.

Det kan være at de som bruker multivitaminer generelt er mer opptatt av helsen. Kanskje en høyere andel trener, spiser sunt og avstår fra å røyke.

På den andre siden kan det være at de som allerede har fått en sykdomsdiagnose begynner å spise multivitaminer for å bedre helsen.

I den nye studien har forskerne forsøkt å kontrollere for slike faktorer. Datagrunnlaget inneholdt informasjon om deltakernes alder, kjønn, livsstil og så videre.

Ikke lavere risiko for å dø

Forskerne brukte tre store befolkningsundersøkelser fra USA som inneholdt spørsmål om bruk av multivitaminer.

Forskerne inkluderte friske, voksne deltakere som ikke hadde kreft eller kroniske sykdommer fra før.

Studiene ble startet opp på 1990-tallet og oppfølgingstiden var frem til 2019 og 2020.

Rundt 165 .000 personer i studien døde i løpet av oppfølgingstiden. Men det var ikke slik at de som tok multivitaminer hadde lavere risiko for å dø.

– Vi fant ikke bevis som støtter forlenget levetid blant friske voksne som regelmessig tar multivitaminer, konkluderer forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet JAMA Network Open.

Resultatet er i tråd med en tidligere amerikansk undersøkelse publisert i Annals of Internal Medicine, og omtalt av Nettavisen.

Det var ingen lavere dødelighet blant personer som tok kosttilskudd.

Studien føyde seg inn i rekken av tidligere studier som stort sett har vist det samme, sa Tine Sundfør Mejlbo som er klinisk ernæringsfysiolog, til Nettavisen da.

Kosttilskudd har ingen effekt når det kommer til å minske risiko for død eller forebygger hjerte- og karsykdommer, sa Sundfør Mejlbo.

Sier ikke noe om andre mulige helsefordeler

I en kommentarartikkel publisert sammen med den nye stuiden, kommenterer Neal Barnard og to andre forskere funnene.

De skriver at resultatet er i tråd med andre studier, som for det meste ikke viser lavere dødelighet hos personer som jevnlig tar multivitaminer.

Studien sier imidlertid ikke noe om andre potensielle helsegevinster, som ikke har å gjøre med økt livslengde, påpeker forskerne.

Vitaminer på boks kan være en kilde til å få i seg nok B12 og D-vitamin, som det er vanlig å ha for lite av, påpeker forskerne.

Multivitaminer har videre for eksempel vært koblet til bedre hukommelse hos eldre, skriver forskerne, og viser til en studie i The American Journal of Clinical Nutrition fra tidligere i år.

Et internasjonalt ekspertpanel har imidlertid gått igjennom forskning på kosttilskudd og hjernehelse. De fant ikke belegg for å anbefale kosttilskudd for å bedre hjernehelsen til friske, eldre voksne, meldte forskning.no i 2019.

Mange gravide trenger tilskudd av ett eller flere vitaminer eller mineraler. Multivitaminer er en god løsning, ifølge Helsenorge. Det er videre anbefalt at gravide tar tilskudd av folat.

Ikke bra med for mye

Noen studier viser også risiko ved å ta for mye vitamintilskudd.

En norsk studie fra 2018 viste for eksempel at et høyt nivå av B12 øker risikoen for lungekreft.

For mye jern i kroppen er koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes og demens, ifølge kommentarartikkelen.

Tilskudd med kalsium og sink kan redusere opptaket av noen typer antibiotika.

– Disse funnene støtter at en bør skaffe seg vitaminer fra matkilder i stedet for kosttilskudd, i den grad det er mulig, skriver Neal Barnard og kollegene.

Samme oppfordring kom fra danske forskere i en tidligere artikkel på forskning.no. De anbefalte å kutte ut vitaminpiller og heller spise sunt.

Forskerne la til at det er enkelte unntak, som at unge kvinner kan trenge tilskudd av jern og at veganere kan ha behov for ekstra B12.

Referanse:

Erikka Loftfield, m.fl.: « Multivitamin Use and Mortality Risk in 3 Prospective US Cohorts», JAMA Network Open, 24. juni 2024.

Les mer
Author: Elise Kjørstad – forskning.no