Skattene eksploderer under Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum

Med dagens prisstigning får de aller fleste tapt kjøpekraft i år, selv etter et bra lønnsoppgjør.

Unntaket er offentlig sektor som har økt skatteinntektene med 17 prosent mot i fjor i perioden januar til april.

Nå er det politisk flertall for enda en ny skatt, men uten et helt naturlig spørsmål: Hvilke skatter skal ned?

Med Venstre på laget har den rødgrønne regjeringen flertall i Stortinget for å innføre en grunnleieskatt for havbruk som skal innbringe 5,7 milliarder kroner i offentlige kasser.

Prinsippet om grunnleie er greit nok, men i likhet med de fleste andre prinsipielt forsvarbare skatter blir den innført uten at noen andre skatter blir satt ned. Den blir også innført uten at noen spør hva pengene skal brukes til, og hvorfor det er riktig å flytte enda flere penger fra privat virksomhet og inn i offentlige budsjetter.

Les også: Hva mener du om veksten i skatteinntekter?

Eksplosive skatteøkninger

Siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2021 har skatteinnbetalingene økt med 120 prosent.

Målt i kroner har totale skatter økt fra 292 milliarder kroner fra januar til april i 2021, til 639 milliarder samme tid i år.

Samtidig har Oljefondet vokst til historisk toppnivå, noe som betyr at det offentlige både har enorme inntekter og gigantisk sparing.

EKSTREM VEKST: Skattene har mer enn fordoblet seg på to år siden den rødgrønne regjeringen overtok.

Skatteøkningene kommer automatisk når folk får høyere lønn og bedriftene går bedre, men også fordi man øker skattesatsene og verdsettelsen av eiendommer og annen formue. Men når man henger seg opp i detaljer, mister man det store bildet, og det er at skatter og avgifter øker og øker i et mye større tempo enn de offentlige øker tilbudet til innbyggerne.

Den grådige staten

Veksten fra i fjor utgjør altså 32.500 kroner per nordmann for perioden januar til april, og da er det fordelt på alle norske innbyggere – fra spedbarn til oldinger.

Hvis vi antar at veksten blir like høy de to siste tertialene, så nærmer det seg altså 100.000 kroner mer til det offentlige enn i fjor per innbygger. Hvis vi skal leke med tall, så nærmer det seg en halv million for en kjernefamilie – og flere hundre tusen kroner hvis vi i stedet deler på antall skattytere.

Poenget er at pengene regner inn i offentlige kasser, mens mange bedrifter og eiere sliter med å betale utbytte og utbytteskatt for å dekke eiernes formueskatt, og plutselig fikk en hasteinnført ekstra arbeidsgiveravgift i fanget.

Venstredreining eller sosialisering

I en periode med dyrtid for folk flest overføres stadig mer av ressursene fra deg og meg – altså private – og over til offentlig sektor. Dette skjer selv om innkreving av skatter gir et velferdstap, ifølge økonomisk teori og sunn fornuft. Det koster penger å kreve dem inn, og politiske valg stemmer ikke alltid overens med hva du selv ville brukt pengene på.

Dette er hovedelementet i den klassiske konflikten mellom høyre og venstresiden i norsk politikk, med merkelapper som privatisering eller sosialisiering. Og tallene dokumenterer at statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjennomfører en storstilt sosialisering med press og støtte fra partier som SV og Rødt.

Velgerne går til høyre og skatt seiler opp som et stort tema både i lokalvalgkampen og i norsk politikk generelt.

Omkamp om havbruk

Med Venstres støtte innføres nå en grunnleieskatt på 25 prosent for havbruk. Denne kommer på toppen av 22 prosent selskapsskatt, noe som innebærer at det offentlige krever nesten halvparten av verdiskapningen som skjer i havbruk.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er imot, og det er duket for en omkamp etter neste valg. Regjeringen har et betydelig ansvar for at det ikke lyktes å lage en tverrpolitisk enighet om en form for skatt alle støtter i prinsippet. Prosessen har vært rotete, kommunikasjonen klønete, og løsningen bærer preg av hestehandel. Det aller dummeste er idéen om at det skal lønne seg skattemessig å være et lite oppdrettsfirma, fremfor et stort. Det er bakstreversk.

Hvilke skatter skal ned?

Skattestatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at det er mulig å sette ned skattene kraftig uten at det går ut over offentlige tjenester. Så hvilke skatter bør bort?

• Formueskatten på rundt 18 milliarder kroner er en destruktiv symbolskatt som fører til skatteflukt til Sveits.
• Den ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750.000 kroner er midlertidig, og bør bort umiddelbart.
• Skattesatsene på lønnsinntekt bør ned for alle som et bidrag til å betale for dyrere strøm, mat og renter.
• Glem planer om å skattlegge «fordelen» av å bo i egen bolig, og frys eiendomsskattene på dagens nivå.

Kommunale sugerør i vanlige folks boliger

Statistikken viser at det er staten som drar avgårde med de store skatteinntektene, mens skatteøkningen til kommunene er mer moderat. Svaret på økt kommuneutgifter er ikke å øke skattetrykket for vanlige folk gjennom eiendomsskatt, men å overføre mer penger fra staten til kommunene.

I årets valgkamp kommer kommunal eiendomsskatt til å være et konflikttema i mange kommuner. I debatten høres det ut som et være eller ikke være for kommunene, men de åtte milliardene som kommer fra privatpersoner, utgjør bare rundt 1,5 prosent av kommunenes inntekter.

Eiendomsskatten er en straffeskatt for å bo i et område med dyre boligpriser, og den slår urimelig ut for skattyterne i mange kommuner. Huseierne har regnet på hva det koster å ha en normal bolig på 120 kvadratmeter, og der er Moss aller grådigst med 8.640 kroner i eiendomsskatt.

Også i storbyene er det store variasjoner, ifølge Huseierne:

1. Trondheim: 7.750 kroner
2. Bergen: 6.100 kroner
3. Tromsø: 4.822 kroner
4. Kristiansand: 4.050 kroner
5. Oslo: 3.234 kroner
6. Stavanger: 3.232 kroner

Noe av variasjonen skyldes at enkelte av kommunene har innført eiendomsskatten nylig, og det er lovregler som begrenser hvor raskt den kan økes. Men du kan være rimelig sikker på at det sitter kommunepolitikere i alle byer og forbereder en økning…

Konklusjon: Her gang en politiker vil øke en skatt eller en avgift, bør vedkommende møtes med følgende motspørsmål: Hvilke skatter skal ned?