tirsdag, november 29, 2022
HjemNyheterNulltoleranse mot klimaaktivister som vil bruke vold som politisk virkemiddel

Nulltoleranse mot klimaaktivister som vil bruke vold som politisk virkemiddel

Nulltoleranse mot klimaaktivister som vil bruke vold som politisk virkemiddel


Denne uken har debatten rast om ekstreme virkemidler i klimakampen.

Alt startet med intervjuet Joachim Skahjem (24) hadde med Nettavisen, og saken ble senere fulgt opp av NRK Debatten.

Les mer: Her bæres han bort etter hærverk: Mener vold blir nødvendig

Hva som er ekstremt, kommer an på øynene som ser. Men nulltoleranse for å bruke vold må være absolutt uansett om det kommer fra politiske krefter fra høyre, venstre eller fra miljøbevegelsen.

Engasjementet til klimaaktivistene er det ikke noe å si på: – Da jeg forsto at klimaendringene truet mitt liv og mine søstres liv, da forsto jeg at jeg måtte gjøre noe, sier Joachim Skahjem. som er mastergradsstudent i filosofi og inspirert av Nelson Mandela.

Hva er ekstremisme?

Den kompakte majoriteten i Norge lever i et land som lever høyt på eksport av olje og gass, og som tjener hundrevis av milliarder kroner på en eksport som gir økte klimagassutslipp.

Kortsiktig gir det vekst og velstand i Norge, men folk med klimaangst, som Joachim Skahjem, mener at vi er i en reell fare for å ødelegge livet på jorden.

Klimaaktivistene er så desperate at de er villige til å ty til hærverk og ulovlige aksjoner for å stoppe den globale oppvarmingen, og blir sett på som ekstremister av mange. Samtidig: Sett med klimaaktivistenes øyne er det ekstremt å fortsette å produsere olje og gass og forårsake store klimagassutslipp.

Poenget er det ikke er standpunktene i seg selv som er ekstreme, og det er ikke nødvendigvis slik at flertallet alltid har rett.

Vold er uakseptabelt

Joachim Skahjem har rett i at Nelson Mandelas bevegelse gjennomførte sabotasjeaksjer i Sør-Afrika, og at Mandela senere fikk Nobels fredspris. Sivil ulydighet, sabotasje, samt ulovlige streiker og aksjoner kan være legitime virkemidler i noen situasjoner. Men bruk av vold som politisk virkemiddel kan aldri aksepteres.

MDG-politiker Rasmus Hansson mener det er myndighetsmisbruk når politiet vil frata førerkortet fra en klimaaktivist som har sperret av trafikken, og deltatt i sivil ulydighet ved demonstrasjoner.

Heldigvis tar andre talspersoner for miljøbevegelsen kraftig til motmæle:

– Jeg er sjokkert. Det å ikke sette en grense ved vold er alvorlig, det er helt uakseptabelt og bør bekjempes på det sterkeste, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– Det er veldig farlig å åpne den døra, den må være lukket og låst, sier MDG-politiker Eivind Trædal til Nettavisen.

Klimaterrorisme

I sin siste trusselvurdering omtaler Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) faren for miljøterrorisme i samme kapittel som de skriver om høyreekstremisme, islamisme og trusselen fra personer med antistatlige overbevisninger (vaksine, covid-19-tiltak etc.).

PST mener at det er «svært lite sannsynlig» at aktivister knyttet til klima, miljø- og naturvern vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2022.

– Klimasaken kan imidlertid for enkelte oppleves som en eksistensiell trussel det haster å finne en løsning på. Tematikken har derfor et potensiale til å radikalisere enkeltpersoner, er PSTs advarsel.

– Noen grupper og personer vil imidlertid ta i bruk ulovlige virkemidler som skadeverk og ordensforstyrrelser. I enkeltsaker vil noen politikere og meningsmotstandere bli utsatt for sjikane og trusler, er vurderingen.

Les også: Klimaterror

Linjevalg for klimabevegelsen

Debatten denne uken markerer et tidsskille for klimabevegelsen, der vold faktisk blir diskutert.

Samtidig står Miljøpartiet De Grønne foran et definitivt ikke-voldelig valg mellom Arild Hermstad eller Kristoffer Robin Haug som ny MDG-leder.

Haug sier han vil bidra til å skape et bredt, grønt folkeparti, men er tidligere plassert et sted mellom Rødt og SV av Klassekampen. Han er mest kjent for å ta MDG ut av det rødgrønne fylkesrådet i Viken i protest mot E18-utbyggingen.

Arild Hermstad har en fortid fra bank, Norges Handelshøyskole, og regnes som mer sentrumsorientert.

Begge avviser merkelappene blå og rød, og står på at fargen er grønn.

Konflikter må inn i politiske prosesser

Det politiske linjevalget til MDG er slik politikken bør fungere.

Testen på et politisk system er om det evner å kanalisere konflikter inn i politiske partier og valg, slik at engasjerte velgere får gjennomslag for sine meninger hvis de makter å samle flertall gjennom diskusjoner og mobilisering.

Om det er rett for MDG å gå til venstre eller høyre kan diskuteres, men det som er udiskutabelt er at partiet er viktig for å kanalisere klimaaktivisme inn i et fredelig, politisk spor.

Vi trenger definitivt ikke vold i miljøkampen i Norge!

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES
- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments