mandag, desember 5, 2022
HjemNyheterForskning: Noen gener typisk hos dem som får alvorlig flåttsykdom

Forskning: Noen gener typisk hos dem som får alvorlig flåttsykdom

Forskning: Noen gener typisk hos dem som får alvorlig flåttsykdom


Funnene ble publisert i november i tidsskriftet Cell Reports Medicine. Forskerne ved Icahn School of Medicine i New York tror de 35 genene kan bli aktuelle å bruke som biomarkører, enten i behandling eller for å identifisere personer som er sårbare for å bli ekstra syke etter flåttbitt. Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand.

I studien har forskerne analysert blodprøver fra 152 pasienter med symptomer på langvarig borreliose, 72 pasienter med akutt borreliose og 44 personer uten symptomer.

Studien tar for første gang i bruk nye verktøy i analysen av blodprøvene, der de har sett etter forskjeller i genene mellom de tre gruppene.

Forskerne fant at de fleste pasientene med langvarig borreliose hadde et sett gener knyttet til betennelse som skilte seg fra gruppen med akutt borreliose.

De håper resultatene vil føre til at man lettere kan stille en diagnose og behandle sykdommen.

Les også:

Les også: Thomas ble innlagt på sykehus etter luftetur med hunden:– Trodde aldri jeg skulle få så respekt for en liten f***

Mye usikkerhet

Antall tilfeller av flåttbårne sykdommer har økt jevnt og trutt i store deler av verden, også i Norge, de siste tiårene. Lyme borreliose er den mest utbredte, men også svært omdiskutert, både med tanke på diagnostisering og behandling. Det er for eksempel ingen formell definisjon av kronisk borreliose – Post-Lyme disease (PLD).

I Norge har vi BorrSci-prosjektet , som siden 2015 har jobbet for å finne ut hvorfor noen får langtidsplager etter et flåttbitt, og om det er best med kort eller lang behandlingstid. Ett av delprosjektene er å søke etter nye biomarkører, for å bedre forstå sykdomsmekanismer og langtidsplager.

Nevrolog Randi Eikeland leder Flåttsenteret og er med i BorrSci. De kjenner til forskningsgruppen fra USA. Eikeland understreker overfor NTB at dette er forskning som ennå er i startgropa, og at det er store usikkerheter rundt både definisjoner og metoder, noe forskerne i USA også påpeker. Det er uansett interessant å se etter sårbarheter for langtidsplager etter infeksjonssykdommer.

– Det er ikke ulogisk å tenke at noen av svarene vil være å finne i genprofiler. Kanskje kan dette også si noe om hvilke gener som endres etter en infeksjon? Kanskje genene koder for proteiner som kan brukes som biomarkører for etterpåplager? Spennende tanker, som vi også forfølger i vår studie, men altså kun hypoteser foreløpig, sier Eikeland.

Les også:

Les også: Flått-etende veps funnet i Norge: – Kan få stor betydning

Smittetrenden fortsetter

Årlig får tusenvis av personer i Norge en lokal borreliainfeksjon i huden etter flåttbitt. Alvorlige tilfeller registreres i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Siden 2012 har antallet tilfeller økt jevnt og trutt og var ved utgangen av 2021 mer enn dobbelt så høyt. Så langt i år er det registrert rundt 478 tilfeller, på linje med i fjor.

Noen blir alvorlig syke i lang tid, men det er svært mangelfull kunnskap rundt dette.

Når det gjelder den flåttbårne sykdommen TBE, viste foreløpige tall fra midten av oktober at også den ser ut til å øke. Da var det meldt om 82 tilfeller med TBE-virus i Norge, ifølge foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Samlet for 2021, som ble et rekordår, var det 70 tilfeller, opplyser NRK. FHI tror årsaken til økningen er sammensatt og påvirket av blant annet gunstige klimaforhold for flåtten.

(©NTB)

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES
- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments