mandag, desember 5, 2022
HjemNyheterNorge tar stilling til om atomvåpen noensinne bør kunne brukes igjen

Norge tar stilling til om atomvåpen noensinne bør kunne brukes igjen

Norge tar stilling til om atomvåpen noensinne bør kunne brukes igjen


Den 6. august 1945 ble amerikanernes atombombe «Little Boy» sluppet over Hiroshima. Tre dager senere ble atombomben «Fat Man» sluppet over Nagasaki. Tallene er usikre, men de høyeste estimatene viser at 140.000 døde i Hiroshima og ytterligere 70.000 dødsfall i Nagasaki.

Mange titusener døde av senskader som følge av radioaktiv stråling, og etterkommere har blitt rammet av kreft og medfødte misdannelser.

Det har gått 77 år siden atombomber ble sist brukt i krig.

Høyeste atomtrussel på 60 år

Nå har snaut 60 land gått sammen i FN om å få vedtatt i resolusjonsform at atomvåpen aldri må brukes igjen av hensyn til de katastrofale menneskelige konsekvensene et kjernefysisk angrep medfører.

Fra og med fredag 28. oktober skal det gjennomføres en rekke avstemminger i FNs 1. komité for nedrustning og internasjonal sikkerhet. Ett av resolusjonsforslagene som behandles, er «Humanitære konsekvenser av atomvåpen».

Resolusjonsforslaget understreker blant annet at «av hensyn til selve menneskehetens overlevelse må atomvåpen aldri igjen bli brukt, under noen omstendighet».

Tilsvarende resolusjonsforslag blir behandlet av FN hvert eneste år, men i år er det et langt mørkere bakteppe. Det er bred enighet om at atomtrusselen er for øyeblikket på høyeste nivå siden Cuba-krisen i 1962.

Regjeringserklæringen til Støre-regjeringen slår fast at de vil «øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen».

Les også:

Les også: Støre redegjør om Ukraina: – En rekke hemmelige tiltak

– En atomkrig kan aldri vinnes

Nettavisen har spurt Utenriksdepartementet (UD) om den norske regjeringen har tatt en beslutning på om Norge skal slutte seg til resolusjonen «Humanitære konsekvenser av atomvåpen».

Statssekretær i UD, Erling Rimestad (Ap), opplyser til Nettavisen at FNs 1. komité for nedrusting og internasjonal sikkerhet vil fra 28. oktober behandle 76 resolusjoner og vedtak.

– Norge støtter opp om flere resolusjoner som er viktige for å fremme nedrusting, og for å arbeide for målet om en verden uten kjernevåpen, sier Rimestad i en uttalelse til Nettavisen før selve avstemningen finner sted.

– Som vi sa i FN: Enhver bruk av kjernevåpen vil ha globale konsekvenser. De humanitære og miljømessige konsekvensene ville være katastrofale. Ja, det er i interesse for hele menneskehetens overlevelse at kjernevåpen aldri blir brukt igjen. En atomkrig kan aldri vinnes, og må aldri utkjempes, sier Rimestad.

– Vi kan derfor ikke tillate at terskelen for bruk av kjernevåpen senkes. Vi må opprettholde innsatsen for å senke risikoen og bane vei for framtidige nedrusting- og rustningskontrollavtaler, sier statssekretæren.

– Legger stor vekt på å stå samlet i Nato

Utenriksdepartementet svarer ikke kontant ja eller nei på spørsmålet om Norge vil tilslutte seg resolusjonen, eller om de vil avstå fra stemmegivning. Men ettersom Norge er medlem av en allianse som baserer forsvaret på avskrekking med kjernevåpen, er det svært lite som tyder på at regjeringen vil bryte med alliansepartnere i stemmegivningen.

– Det er krig i Europe, og Russland har kommet med svært uansvarlige trusler om bruk av kjernevåpen. Dette er helt uakseptabelt. Regjeringen legger stor vekt på å stå samlet i Nato, at vi viser samhold og solidaritet. Dette vil også være viktig for vår stemmegiving på flere resolusjoner i FNs 1. komité, sier Rimestad.

Les også:

Les også: Historiker Antony Beevor om Vladimir Putin: – Historiens fremste eksempel på selvpåført katastrofe

KREVER HANDLING: Anja Lillegraven er daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, og krever at regjeringen slutter seg til FN-resolusjonen.

Norsk Folkehjelp, Nei til Atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen var til stede i New York for å følge med på det diplomatiske arbeidet knyttet opp mot resolusjonen.

– Hva innebærer egentlig resolusjonen?

– Det innebærer å ta tydelig avstand fra trusselen om bruk av atomvåpen. Det å fordømme Russlands uansvarlige trusler om bruk av atomvåpen, uten at man samtidig kan si at atomvåpen aldri kan bli brukt igjen, er tomme ord og svekker fordømmelsen av Putin, sier daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Anja Lillegraven, til Nettavisen.

– Det er en ting jeg lurer på. Hvis regjeringen ikke kan støtte denne resolusjonen, så i hvilken tenkt situasjon mener de da at det er akseptabelt å bruke atomvåpen? Fordi slik jeg har forstått det, er det de tre siste ordene «under noen omstendighet» som Nato reagerer på, sier hun.

– Jeg har forståelse for viktigheten av at Nato må fremstå samlet i dag, men jeg tror likevel at Nato som allianse er sterk nok til å tåle at ett eller flere medlemsland tar tydelig avstand fra bruken av atomvåpen.

– Men er det ikke forståelig at Norge ikke vil bryte med sine alliansepartnere i stemmegivningen?

– Jeg har ingen forståelse for det. For det første har vi fått signaler fra andre Nato-land om at de er villig til å slutte seg til resolusjonen hvis Norge vil gjøre det. Så her er det et potensiale for å få med andre Nato-land, som for eksempel Tyskland. Men det vil kreve en fremoverlent holdning fra norske diplomater og Utenriksdepartementet. Jeg var selv i FN i New York og observerte, men så ingen tegn til at Norge prøvde å få med seg noen andre land, sier Lillegraven.

Les også:

Les også: Atomøvelse: – Takket være tre individer unngikk verden bare så vidt en atomkrig

FNs atomvåpenforbud

Ifølge Lillegraven stemte Nato-landene Hellas og Nord-Makedonia for en tilsvarende resolusjon i fjor (Nord-Makedonia stemte riktig nok «nei» i 1. komitéavstemmingen, men landet på et «ja» i påfølgende avstemming i FNs generalforsamling).

Det samme gjorde de påtroppende Nato-medlemmene Sverige og Finland. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at svenskene og finnene velger annerledes i år nå som de er på vei inn i Nato.

Samtlige Nato-land, inkludert Norge, stemte mot FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Det såkalte atomvåpenforbudet ble vedtatt av 122 land i FN i juli 2017.

Regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap) bekreftet i Hurdalsplattformen at regjeringen vil «at Norge deltar som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen».

Norge og Støre-regjeringen banet dermed vei for at flere Nato-land (Tyskland, Belgia og Nederland) fulgte etter og deltok som observatører på det aller første toppmøtet for FNs atomvåpenforbud i sommer.

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES
- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments