torsdag, august 11, 2022
HjemNyheterSkremmende, men for lang

Skremmende, men for lang

Skremmende, men for lang


Forfatteren Hanya Yanagihara gjorde stor suksess med sin forrige bok, «Et lite liv», på norsk i 2016. Forventningene har vært store til «Til paradis». Innfrir hun? Både ja og nei. Boka er full av detaljer og veldig lang.

På den andre siden er store deler av den glitrende litteratur, skremmende med sine dystre fremtidsvisjoner og vakker i beskrivelsen av menneskelige lengsler. Dette er en bok egnet for sterkt delte meninger – noen vil si at den er et litterært storverk, andre kanskje kalle den et makkverk. Etter min mening heller den mest mot det første. Men helt vellykket er den ikke. Nå skal det sies at Yanagiharas bok definitivt er et ambisiøst prosjekt. Vi skal igjennom tre hundreår. Vi snakker om en slags slektskrønike som er ganske så innfløkt der slekt følger slekters gang gjennom tre hundre år.

Handlingen spinner rundt et konkret hus på Washington Square i New York og starter i 1883. Forfatteren dikter fram en tid som er realistisk og urealistisk på samme tid. Likekjønnede ekteskap er ikke bare lovlig og grunnlovsfestet. Det er nærmest normen. Samtidig er dette 1880-årenes New York med sine store økonomiske forskjeller. Et grunntema i denne første delen er om individet skal velge det trygge i livet? På tvers av rådene fra foreldre eller bestefar i denne konkrete situasjonen. Eller følge den ville og risikable forelskelsens vei – med mulig skam og fordømmelse fra omgivelsene.

Mange romaner har dette som tema, men den homofile dimensjonen gir Yanagiharas versjon en egen twist. I 1993 ser verden annerledes ut. Mest interessant er at vi får vite en del om Hawaii. En gang var Hawaii et kongedømme. Forfatteren har røtter der og i hvert fall denne anmelderen visste lite om den amerikanske koloniseringen av øygruppa. Vi blir også minnet om AIDS-epidemien som herjet verden rundt på 90-tallet. Fortsatt er det liv i det store huset på Washington Square, men det begynner langsomt å bli slitt. Veggene er imidlertid fulle av hawaiisk folkekunst og vi er innom en ikke ukjent problemstilling: ran av fremmede (fattigere) lands kulturskatter.

En sentral person i boka er av kongelig slekt og på stadig leting etter sin hawaiiske identitet. Han blir blir unektelig ille til mote når han ser en fjærkappe pryde en vegg i huset. Dette er kappen kongen av Hawaii bar ved spesielle seremonier. Og som han kunne ha båret om utviklingen hadde fult et annet spor.

I bok tre, som heter «Sone åtte», viser Yanagihara oss et fremtidig skremselssamfunn. Denne delen er nærmest en selvstendig roman på nesten 350 sider. Vi er i 2093 og snakker om et New York der alle overvåker alle, internett er avskaffet, bibliotekene er borte, bøker sensurert og væpnet politi raider boligblokker på jakt etter forrædere. Over deg surrer «fluene», små droner som hører og ser det meste. Borgerne får tildelt proteinkuponger som gir rett til å kjøpe litt kjøtterstatning eller på en god dag, en bit hestekjøtt.

Vi får stadig biter av informasjon om de mange dødelige pandemiene som har herjet kloden. Pandemiene har gjort det nødvendig å stenge ned visse områder. New York er delt inn i strengt atskilte soner, tjue i tallet. Man får tildelt et bosted og en jobb. Det er altså et samfunn med en ekstremt liten grad av individuell frihet og høy grad av kontroll.

Overdrevet? Ja, men vi har bak oss noen år med pandemi og dermed noen av de mest inngripende tiltak i privatlivet noen av oss har sett i fredstid. Det viktigste samfunnsarbeidet er forskning på virus. Store forskningslaboratorier jobber døgnet rundt for å løse siste virusgåte. Alle forventer nye pandemier og man snakker om «den store» – den man ikke finner en løsning på. Den alle venter på.

Fryktfølelsen forfatteren bringer fram i beskrivelsen av dette umenneskelige samfunnet er sterk. Jeg husker fortsatt da jeg leste Georg Orwells «1984» første gang og fikk absolutt litt av den samme følelsen nå.

Hanya Yanagihara har skrevet tre romaner i en. Foto: Wirasathya Darmaja

«Sone åtte», denne boka i boka, er etter min mening den beste delen. Her møter vi barnebarnet Charlie og bestefar. Han er tidligere berømt forsker og medskyldig i noen av de svært inngripende tiltakene fra myndighetens side. Hun er laborant som preparerer musefostre til forskning.

Charlie er, som svært mange andre, steril. Hun har også en mental svekkelse. Dette skyldes eksperimentell medisin tatt i bruk under en pandemi. Hun er en overlever. Kan hende noen vaksinenektere finner ammunisjon her…

Bestefar føler et stort ansvar for at hun skal være trygg og ikke bli ensom når han er død. Han arrangerer et ekteskap for henne gjennom en ekteskapsmegler. Brudgommen er homofil og dette er slett ikke like akseptert og vanlig som ett hundre år tidligere. Det viktigste er at han kan gi Charlie trygghet. Forholdet mellom bestefar og barnebarn er spennende og vakkert skildret. Her utforsker Yanagihara menneskets lengsel etter kjærlighet og nærhet og angsten for ensomhet. Dette er lesverdig og innimellom rørende.

Lengselen etter et annet og bedre sted i verden går igjen i alle bokas tre deler. Derav tittelen «Til Paradis» får vi tro. En dimensjon som er viktig i skremselsamfunnet som beskrives er ekstrem klimaendring. Det er ulidelig varmt i New York og i store deler av verden. Den som går utendørs bør ha kjøledrakt på seg. Hjelm med ekstra oksygen er vanlig. Noen vil mene at forfatteren overdriver og svartmaler. Jeg mener at det er en stor del av forfatterens oppgave. At kloden blir stadig varmere er et faktum. Det er ikke rakettforskning. Den ulidelige varmen ligger som en i bokstavelig forstand klam hånd over New York. En godt beskrevet og uhyggelig fremtidsvisjon dette og. Et vel så godt beskrevet varme-helvete for den som vil ha en litt tynnere bok, er Gert Nygårdshsaugs «Den grønne øya» fra i fjor. Men det er en annen bok.

«Til Paradis» er kanskje ikke en ideell bok i sommervarmen. Men ingen norsk sommer uten regnfulle inne-dager. Og da skal det jo leses bøker…

Les også: Om Jan Øyvind Helgesen

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments