søndag, juli 3, 2022
HjemNyheterNorges framtid i Europa

Norges framtid i Europa

Norges framtid i Europa


(Trønderdebatt): «Det tvinger folk til å ta et standpunkt – enten er du enig eller så er du uenig». Slik har den norske EU-debatten vært i lang tid. Enten så sier du ja til norsk EU-medlemskap. Eller så sier du nei. Vi trenger en mer nyansert EU-debatt i Norge.

Debatten om norsk EU-medlemskap dukker opp med ujevne mellomrom. I år har den norske EU-debatten fått drahjelp av krigen i Ukraina. Er det nå vi skal melde oss inn i EU?

Debatten om EU, enten den initieres av ja- eller nei-siden, starter i feil ende.

EU-debatten har gått i stå siden 1994. Den siste folkeavstemningen om norsk medlemskap i det europeiske samarbeidsprosjektet førte til en knepen seier til nei-siden. Siden den gang har det vært vanskelig å debattere Norges rolle i EU-samarbeidet.

Dersom det dukker opp en debatt om EU handler det vanligvis om hvorvidt vi bør ha en ny folkeavstemning for norsk medlemskap. Det er stort sett de samme argumentene som går igjen år etter år.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Ja-siden peker på at mye har skjedd siden 1994, og at ingen yngre enn dagens 46-åringer har vært med å bestemme Norges forhold til EU. Velgermassen er en helt annen i dag enn den var for 28 år siden. I tillegg har det skjedd store endringer i verden, Europa og Norge siden den tid.

Nei-siden viser til resultatet av folkeavstemningen, hvor folket sa nei. En meningsmåling fra mars i år viser at 53 prosent av nordmenn sier nei til EU-medlemskap. Samtidig viser den samme meningsmålingen at 21 prosent av nordmenn ikke vet om de støtter norsk EU-medlemskap.

Det er ikke rart at en så stor andel ikke er sikker i spørsmålet om EU og Norge. Vi vet ikke hva EU er. Hva er det som foregår i Brussel? Hvordan foregår EUs lovgivning? I hvor stor grad gagner EØS-medlemskapet nordmenn? Hva er det vi taper? Hvordan fremmes norske interesser – og i EU-sammenheng – hvilke interesser er det som er norske? Hvilken plass har Trøndelag i EU og Europa?

Noen kan helt sikkert svare på disse spørsmålene. Men jeg er rimelig sikker på at de fleste av oss – særlig de av oss som ikke var gamle nok til å delta i folkeavstemningen i 94 – ikke har peiling. Og det er et problem. Premisset for EU-debatten er feil. Det er et samfunnsproblem og et demokratisk problem. Hvordan skal vi kunne ta stilling til noe så omfattende som et eventuelt EU-medlemskap dersom vi ikke vet hva vi det er snakk om?

Les også: Tyske svin blir hengende på kirkeveggene

Et sted å starte er med hverdagslig formidling av og kunnskap om hva EU egentlig betyr for oss i Norge og Trøndelag. NHOs «Europatime» er et godt eksempel på hvordan mer informasjon om EU kan innlemmes i videregående opplæring. Vi må vite hva vi får ut av EU, hvordan samarbeidet fungerer, og hvorfor det er viktig at vi oppdaterer oss på europeisk politikk, selv om vi ikke er med og styrer skuta.

Denne samtalen kan ikke starte som en debatt rundt norsk EU-medlemskap, når svært få av oss kan nok om EU og europeisk politikk til å forstå selve debatten.

Vi må starte samtalen om EU som en norsk EU-debatt – hvor vi kan bli kjent med institusjonen EU, godene vi får, områder hvor vi må inngå kompromiss i dette samarbeidet, hvordan våre interesser fremmes, og hvordan andre europeiske land, byer og regioner kan ha nytte av norske og trønderske bedrifter.

For mange av de født etter 1976 – de som ved folkeavstemningen i 1994 hadde stemmerett – har EU-spørsmålet aldri vært en reell problemstilling.

«The future is Europe» står det på et svært veggmaleri midt i hjertet av Brussel. En av pådriverne for veggmaleriet, Nicolas Morreel, uttalte at teksten var kraftfull. «Det tvinger folk til å ta et standpunkt – enten er du enig eller så er du uenig». Foto: Oda Okkenhaug

The future is Europe, hevder veggmaleriet i Brussel. Men Norges framtid – ungdommen – har ikke hatt mulighet til å påvirke hvilken vei Norge skal gå. Og det er ikke så rart.

EU er ikke i dag en del av det norske mediebildet, det er ikke en stor del av pensum hverken i grunnskolen eller i høyere utdanning – med mindre man tar utdanninger eller spesifikke fag rettet mot EU –, det snakkes ikke om EU rundt middagsbordet, og det er ikke et tema i bursdagsselskaper.

I 1994 var det 12 medlemsland i EU. I dag er det 27. Muligheten til å fremforhandle en bedre avtale med EU enn den vi har i dag, er dermed liten. Samtidig er et stort flertall av nordmenn godt fornøyd med EØS-avtalen og Norges nåværende samarbeid med EU. Meningsmålingene viser også at et knapt flertall ikke ønsker norsk medlemskap i EU. Dermed er dagens situasjon relativt fastlåst, men få muligheter for endringer. Det blir derfor feil å skulle begynne i norsk EU-medlemskap-enden av diskusjonen, særlig når det i tillegg er alt for utfordrende å ha en felles samtale om EU.

Det er helt nødvendig å ha god kunnskap for å ta gode og informerte valg. Der er ikke EU-spørsmålet noe unntak. Bare når vi som samfunn og velgere virkelig forstår hva EU er, kan vi være i stand til å ta gode avgjørelser. Det gjør vi ikke dersom debatten styres kun av ja- og nei-siden. Ingen er tjent med en polarisert og splittende samfunnsdebatt. Som professor Lise Rye skriver: «I dag trenger vi ikke en EU-debatt i svart-hvitt, hvor deltakerne går i hver sin grøft, og hvor et spørsmål med mange sider kokes ned til et ja eller nei til norsk medlemskap».

Samtalen om EU må integreres inn i hverdagen vår, den dagligdagse talen, i skolen, ved kaffemaskina på jobb, før vi som samfunn kan være i stand til å ta debatten om en eventuell ny folkeavstemning. Dersom det noen gang skal bli aktuelt med en ny debatt om norsk EU-medlemskap, må grunnlaget være noe helt annet enn det er i dag.

Les mer fra Norsk debatt her

Grunnlaget må være kunnskap og en samtale som inkluderer EUs reelle betydning for Trøndelag, Norge, Europa og verden. Vi må tørre å snakke om EU, vi må tørre å innse hvor mye vi ikke kan, og vi må tørre å være nysgjerrige på EU.

Er det noe koronapandemien og klimaendringer har vist oss, er det at de store utfordringene ikke stopper ved et lands grenser. Problemene vi møter må løses i fellesskap, og det norske samfunn og norske statsborgere trenger mer og bedre kunnskap om det fellesskapet vi – enten vi vil eller ikke – er en del av.

The future is Europe. Nå må nordmenn – også de under 46 – lære mer om denne framtiden vi kan så altfor lite om.

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments