torsdag, juli 7, 2022
HjemNyheterAlderen utelukker ikke et nytt Biden-kandidatur

Alderen utelukker ikke et nytt Biden-kandidatur

Alderen utelukker ikke et nytt Biden-kandidatur


(Østlands-Posten): Spørsmålet om president Joe Biden vil stille til gjenvalg i 2024 er fremdeles åpent. Dette skyldes rett og slett at han er gammel. Med Bidens 79 år er alder hans største svakhet. I 2020 foreslo flere at han kunne kompensere for denne svakheten ved en såkalt «one term pledge», et løfte om kun å sitte i fire år. Biden gikk for en mer moderat variant ved å love at han skulle være en «overgangspresident».

Det kunne bety at han planla å sitte i én periode, men det holdt samtidig mulighetene åpne for å stille igjen. Som president har Biden sagt at han planlegger å ta gjenvalg, men fordi han vanskelig kan si annet uten å tape gjennomføringskraft, blir ikke dette uten videre tatt for god fisk. Faktum er at det fortsatt er uvisst om presidenten vil stille igjen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Samtidig dukker det stadig opp indikasjoner på at Bidens partifeller ønsker at han skal gi seg etter én periode. For noen dager siden ble en drøss med partimedlemmer sitert på at de ikke tror at han kan vinne igjen.

Skepsisen til et nytt Biden-kandidatur begrunnes på ulike måter (manglende gjennomføringsevne, lav popularitet, inflasjon og prisstigning, for å nevne noe), men alder er den overlegent viktigste grunnen. Dette betyr ikke nødvendigvis at Biden vil være for gammel til å takle jobbe, dog dette også er en bekymring. Det største problemet er et såkalt «optics»-problem, ifølge tidligere Obama-rådgiver, David Axelrod:

«Biden doesn’t get the credit he deserves for steering the country through the worst of the pandemic, passing historic legislation, pulling the Nato alliance together against Russian aggression and restoring decency and decorum to the White House. And part of the reason he doesn’t is performative. He looks his age and isn’t as agile in front of a camera as he once was, and this has fed a narrative about competence that isn’t rooted in reality».

Dette reiser flere viktige spørsmål. Hvis problemet ikke er inkompetanse, men et falskt inntrykk av inkompetanse, er ikke løsningen da å forsøke å rette på dette inntrykket? Er det umulig, all den tid en ikke kan gjøre noe med alderen sin? Hvordan vet vi at alder er spikeren i kista i 2024 – særlig når Donald Trump (76) kanskje blir opponenten?

Og: Hvis ikke Biden, hvem?

For, som Biden selv pleier å si: «Don’t compare me to the Almighty, compare me to the alternative».

Spørsmålene over handler i bunn og grunn om valgbarhet, et myteomspunnet og viktig begrep i amerikansk politikk. Kort forklart handler det om evne til å vinne. Hva som ligger i denne evnen er imidlertid uklart. Er det en x-faktor noen har – noe man kjenner igjen når man ser den, men som ikke kan beskrives?

Påvirkes det av ideologisk orientering, sosiale faktorer (klasse, kjønn, alder, etc.) og erfaring? Står en valgbar kandidat for noe nytt og inspirerende, eller noe trygt og forutsigbart? Handler det om å treffe tidsånden? Er det rett og slett en miks av alt sammen? Her strides de lærde, noe som vitner om hvor flyktig valgbarhetsfenomenet er.

Valgbarhet er også et paradoksalt konsept. I en ideell verden bør velgere stemme på den kandidaten de mener er best for landet. Men gitt det amerikanske valgsystemet tvinges en til å forsøke å spå. Mange velgere vil i nominasjonskampen stemme på den kandidaten de mener har størst vinnersjanse i hovedvalget.

Dette er på den ene siden forståelig, og på den andre siden problematisk: Det kan gi meningsmålinger uforholdsmessig stor rolle i valget; det kan føre til tilbakeskuende heller enn fremtidsrettede velgere, da en gjerne bedømmer vinnersjanser ut fra hva som tidligere har avgjort valg; og det kan undergrave mandatet til presidenten som vinner valget.

Les også: Frankrike har et demokratisk underskudd

Like fullt stiller en seg nå spørsmålet: Hvordan vil valgbarhet se ut i 2024? For demokratenes del handler dette i første omgang om Biden skal stille eller ikke. Her spiller ulike argumenter inn. Historisk sett vet vi at en sittende president gjerne vinner gjenvalg. Dette taler for at Biden bør stille. Samtidig vet vi også at velgere gjerne stemmer med lommeboka, og at arbeidsusikkerhet og inflasjon straffer seg for den sittende presidenten. Dette, kombinert med hans høye alder, taler imot Bidens valgbarhet.

Samtidig fordrer dette et realistisk alternativ. Hvem skal da stå på den demokratiske stemmeseddelen? Det mest nærliggende svaret ville vært visepresidenten.

Så langt er det imidlertid lite som tyder på at Kamala Harris forberedes til å ta over stafettpinnen allerede i 2024. Hun har fått ansvar for saker som er så godt som umulig å løse, hun har ikke vært særlig synlig som representant for administrasjonen, verken i USA eller internasjonalt, og ryktene vil ha det til at hun og Biden ikke har det beste arbeidsforholdet. Andre navn fra 2020-valgkampen luftes, men så langt har ingen av dem seilt opp som mulig arvtaker.

Hvem som vil anses som mest valgbar i 2024 er selvsagt for tidlig å avgjøre. Mye vil skje og mye kan endre seg innen den tid. Tenk bare på hvor fort Trump ble den valgbare kandidaten i 2020. Mye avhenger av hvem som stiller i den republikanske nominasjonskampen. Dersom Florida-guvernør Ron DeSantis eller Arkansas-senator Tom Cotton vinner nominasjonen kan det hende en annen demokratisk kandidat er mer valgbar enn Biden i hovedvalget. Men om republikanerne nominerer Trump, har Biden – alderen til tross – det aller beste valgbarhetskortet: Han har allerede vunnet mot Trump før. Det argumentet vil trolig veie tungt.

Les mer fra Norsk debatt her

At en såpass gammel mann kan være partiets mest valgbare kandidat vitner om spesielle omstendigheter, men det vitner også om et problematisk system og en manglende evne til å få lederskikkelser opp og fram – en kjerneoppgave for partiet.

Realistiske alternativer er viktig både på kort og lang sikt, og mangelen på det er et alvorlig problem for partiet på sikt. Tiden vil vise om de vil dukke opp i tiden fram mot 2024 – men det begynner å bli dårlig tid.

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments