søndag, mai 29, 2022
HjemNyheterCarl Bildt til Nettavisen: – Den sammenlikningen jeg gjør hele tiden, er 1939...

Carl Bildt til Nettavisen: – Den sammenlikningen jeg gjør hele tiden, er 1939 og Hitler og Polen

Carl Bildt til Nettavisen: – Den sammenlikningen jeg gjør hele tiden, er 1939 og Hitler og Polen


Bildt: – Den sammenlikningen jeg gjør hele tiden, er 1939 og Hitler og Polen:

BJØRVIKA (Nettavisen Økonomi): Sveriges tidligere statsminister og utenriksminister (se faktaramme nedenfor) var i forrige uke invitert til å snakke om krigen i Ukraina på DNBs store investeringsseminar.

Bildt (72) var for drøyt 20 år siden også FNs spesialutsending på Balkan, og fikk oppleve grusomhetene der.

Han mener de to konfliktene ikke kan sammenliknes.

– Det her er svært mye verre, selv om den konflikten var ille i et tiår med ulike konflikter, men tross alt mer begrenset. Denne er jo at stormakten Russland har angrepet et stort europeisk land med hoveddelen av sin hær for å erobre og bli av med et land, sier Bildt til Nettavisen.

Les også: Trøim mener verden trenger mer olje: – Folk er naive, de skjønner ikke hvor viktig hydrokarboner er

Den eneste sammenlikningen

Han bruker usedvanlig krasse ord for å sette krigen inn i et historisk perspektiv.

– Den sammenlikningen jeg gjør hele tiden, er 1939 og Hitler og Polen. Det er den eneste sammenlikningen man kan gjøre i den europeiske historien, er det klare budskapet.

Les også: Carl Bildt

Hva er Putins mål med denne invasjonen?

– Han har formulert dette målet ganske tydelig: Han aksepterer ikke Ukraina som en selvstendig stat. Putin anser at det var et avgjørende historisk feilgrep. Fremfor alt skylder han på Lenin da Sovjetunionen etablerte en ukrainsk sovjetisk republikk som fikk retten av å gå ut av unionen. Det gjorde de da Sovjetunionen falt sammen.

Bildt sier at Putin ikke vil akseptere dette. Han vil gjenopprette et Russland
som det var under Tsar-tiden, et storslavisk imperium kontrollert fra Moskva.

Les også: – Russland blir kanskje ikke et nytt Nord-Korea, men det kan bli et nytt Iran

En tydelig Putin

Hvor uberegnelig er Putin?

– Han er beregnelig i sine strategiske hensikter, det har han vært nokså tydelig på når det gjelder Ukraina. Men det som sjokkerer omverdenen, er hvordan han benytter seg av massiv militær vold for å oppnå dette.

– Det er noe som vi overhodet ikke har opplevd i vår generasjon i Europa, og det er klart det er sjokkerende, svarer Bildt.

Så langt er ikke krigen i Ukraina en storkonflikt i den forstand at Nato er i direkte konflikt med Russland. På spørsmål om konflikten kan trappes opp, svarer Bildt:

– Det kan det, og landene er ikke nøytrale. Land som USA, Sverige og Norge leverer jo krigsmateriell til Ukraina, og vi har også via EU en omfattende økonomisk støtte. Vi er engasjerte på Ukrainas side i denne konflikten, selv om ikke våre egne stridskrefter deltar.

Vanskelig for å se det

Vi har i bakgrunnen en trussel om bruk av atomvåpen, hvordan vurderer du denne trusselen?

– Russland og Putin snakker av og til om dette, og det er for å true, at USA ikke går altfor langt ved direkte å gå inn i krigen. Det fører også til at president Biden ikke vil ha noen direkte krig med Russland, etter mitt syn av gode grunner.

– Kan Putin bruke atomvåpen? Jeg har vanskelig for å se det, jeg tror det er svært lav sannsynlighet for det, men man kan ikke utelukke det helt.

Både Sverige og Finland står nå overfor en historisk avgjørelse om de skal gå inn i Nato. Det er ventet at den finske presidenten snart kommer med en uttalelse.

Les også: Kandiy Tanya (35) flyktet fra Ukraina i mars – bor fremdeles på hotell

Helt nødvendig

Men det er også et spørsmål om tidspunktet er riktig, om en Nato-inntreden vil provosere Putin og Russland ytterligere. Den tidligere statsministeren er likevel klar i sitt svar.

– Jeg tror det er et nødvendig tidspunkt. Etter invasjonen 24. februar er det en endret sikkerhetssituasjon, der både Sverige og Finland føler at de trenger en sikkerhetsgaranti som er mye mer solid enn tidligere. Da er det Nato-medlemskap som er den eneste muligheten.

Bildt mener en inntreden fra våre to naboland i øst åpner muligheten for hele Norden. Har vi hele Norden i Nato sammen med de baltiske landene, skaper det muligheter for et forsvarspolitisk samarbeid i hele Nord-Europa som er mye sterkere enn det vi hittil har hatt.

OVERBEVIST: Carl Bildt er overbevist om at både Sverige og Finland bør bli Nato-medlemmer.

OVERBEVIST: Carl Bildt er overbevist om at både Sverige og Finland bør bli Nato-medlemmer. Foto: Werner Juvik (Mediehuset Nettavisen)

Totalt urealistisk

Det vil være stabiliserende for alle landene. Men krefter på venstresiden i norsk politikk snakker fortsatt om et nordisk forsvarssamarbeid. Til disse Nato-motstanderne sier Bildt:

– Det er totalt urealistisk. Det var noe man prøvde på slutten av 40-tallet og som man fra norsk side sa: «Dette fungerer ikke.» Vi må ha alliansemaktene, vi nå ha Storbritannia og USA i ryggen. Det er ingen tvil om at dette var en riktig avgjørelse for hele Norden da denne beslutningen ble fattet.

Bildt mener dette gjelder fremdeles, vi må fremfor alt ha støtte fra de anglosaksiske landene. Det er Storbritannia og USA som kan gi støtte i vår del av verden. Men andelen svensker som er usikre på et Nato-medlemskap, har den seneste uken økt fra 22 til 27 prosent.

Les også: Sverige har fått forsikringer fra USA

For internt

– Hvordan leser du stemningen, går det mot et svensk og finsk Nato-medlemskap i sommer?

– Ja, ser du på meningsmålingen, ligger det på 60 prosent i begge landene som støtter et medlemskap. Men det er litt usikkerhet, de svenske sosialdemokratene holder fortsatt på med en intern prosess, litt for intern etter min mening.

Bildt mener en litt åpnere debatt i Sverige hadde gjort seg, og han er ikke i tvil om hva utfallet bør være. Både Finland og Sverige kommer med en avgjørelse i løpet av de nærmeste ukene.

Men Sverige sliter også med innenlandske problemer i form av opptøyer og parallellsamfunn. Sverige har de seneste årene hatt en innvandring kritikere mener har kommet ut av kontroll. Det er et annerledes Sverige enn det landet Bildt ledet som statsminister i årene 1991-1994.

Les også: Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt går hardt ut mot Jens Stoltenberg: – Dette er dypt urimelig

Et bedre Sverige

– Det er et annerledes Sverige, men det er et bedre Sverige, fremhever Bildt.

– Det har gått litt opp og ned, men de seneste 30 årene har Sverige stort sett hatt en god økonomisk utvikling. Konkurransekraften er styrket, vi har hatt en sterk teknisk utvikling, en spredning av eierskapet i næringslivet.

Bildt mener derfor det er mye som er bedre i det svenske samfunnet enn det var for 30 år siden. På spørsmålet om opptøyer og faren for parallell samfunn, svarer han:

– Farer finnes alltid, og innvandringen er jo en del av det som har gitt oss fremgangen. Det har gitt os bedre muligheter for demokrati og vært en vitamininnsprøytning i deler av samfunnet.

– Men det har også vært problemer, først og fremst med visse grupper som de seneste årene har kommet til Sverige. Det er mer integrasjonen som har vært stagnerende i visse områder, og dermed har vi områder i Sverige som er problematiske. Det ser vi i nyhetsbildet.

Vanskelig valg

Bildt ledet Moderaterna, det svenske søsterpartiet til Høyre. Sverige har i flere år hatt en regjering styrt av sosialdemokratene. Bildt sier det er valg i september, så vår vi se hvem som blir statsminister etter det. Sverige har vært preget av politisk uro og regjeringsavgang.

– Jeg har vanskelig for å se et valgresultat som umiddelbart gir en sterk regjering. Hva den eksakte regjeringsdannelsen blir, tror jeg ingen tør å gjette på akkurat nå, sier Bildt.

Og i ditt gamle parti, hvordan står det til der?

– Jeg synes det ser bra ut. Så får vi se hvordan resultatet blir i valget.

Veldig omveltning

Bildt er opptatt av fortsatt å ta vare på konkurransekraften i svensk økonomi.

– Det er en veldig omveltning i den globale økonomien, og Sverige er et avansert industrisamfunn. Vi må passe på å ligge i forkant av den teknologiske og selskapsmessige utviklingen.

Det sikkerhetsmessige samarbeidet blir viktigere på en helt annen måte, som å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet i Nato.

– Å forsterke EU som en sikkerhetsmessig union, blir stadig viktigere, poengterer EU-tilhengeren Bildt.

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments