tirsdag, mai 17, 2022
HjemNyheterNår ble det arrogant å ønske seg en form for minstelønn?

Når ble det arrogant å ønske seg en form for minstelønn?

Når ble det arrogant å ønske seg en form for minstelønn?


Regjeringens tilbud er lagt på bordet, og resultatet ble et rekordhøyt tilbud på 10,15 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret. Det er vel fortjent for heltene som ofrer fritid, ferier og mer for at resten av landet skal få mat på bordet.

Debatten opp mot oppgjøret har vært preget av ulike meninger. Partier som ikke tidligere har talt bøndenes sak i jordbruksoppgjøret valgte å trygle regjerningen om å innfri kravet, når de som følge av krigen i Ukraina endelig har sett hvilken viktig rolle landbruket utgjør som matprodusent, blant annet med tanke på Norges beredskap.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Debatten har likevel ikke vært utelukkende positiv. Man har de vanlige landbruk-skeptikerne som enda ikke har skjønt viktigheten av å produsere norsk mat.

Det er selvfølgelig lov å ha forskjellige oppfatninger av landbrukspolitikken, men enkelte har gått hardt til verks når de skal uttale seg om bøndene.

Ekstreme prishopp

Ifølge Ane Breivik, leder av Unge Venstre, var bøndene «arrogante» for å kreve 11,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret – en inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk.

Dette er saken: Bøndene krever dyrere mat for å gi seg selv 125.000 kroner i lønnsøkning: – Arrogant

Ifølge bondelaget skulle åtte milliarder ha gått til kostnadsdekning, og ikke «bare en brøkdel», slik Breivik hevder. Utenforstående har kanskje for vane å ta lett på utfordringene bøndene står overfor med økte kostnader. Men for å gi et eksempel har prisen på gjødsel hatt en prisvekst på 175 prosent siden i fjor, og bøndene er avhengig av å gjødsle for å få gode avlinger på jordene.

Prishoppet er ekstremt, i tillegg til at bøndene oppå dette har andre økte utgifter til for eksempel kraftfor, diesel og selvfølgelig strømkrisen i likhet med alle andre.

Ellen Marie Rustand Rognerud, styremedlem i Hordaland Senterungdom og politisk Nestleder i Senterungdommen i Bergen. Foto: Privat

Lite rettferdig fordeling

Men bøndenes krav kommer ikke bare av økte utgifter eller presset på matproduksjon som følge av krisen i Ukraina. Det er også resultat av å ha blitt neglisjert i en årrekke både av staten og matvareindustrien. Hvis prisen for et brød i norske matbutikker er 35 kroner, tjener bonden i realiteten bare 0,20 kroner på dette. Hovedmengden går til matvareindustrien, og 4,5 kroner går til staten. En slik fordeling fremstår som lite rettferdig.

Les også: Her er bøndenes utrolige regnestykke som fikk staten til å legge milliarder på bordet

Siden 1980 har prisen på matvarer den norske bonden produserer som for eksempel egg, kjøtt og melk holdt seg relativt stabil. I løpet av denne tidsperioden har krona hatt en prisstigning på over 300 prosent, men når matvareprisen forblir den samme er bøndenes inntekt dermed mindre sammenlignet med bonden på 80-tallet. Noe av grunnlaget for dette er jordbruksavtalen og tollgrensa, og det vil være vanskelig å gjøre noe med prisene uten at det skulle føre til mer import.

Men er det rettferdig av bondeyrket skal ligge flere tiår bak yrkene i resten av samfunnet? Bøndene er mer enn noen sinne avhengige av subsidier fra staten for å kunne overleve.

Ikke arrogant, tvert imot

Ifølge SSB er en bondes gjennomsnittlige årsinntekt kun på 215 500 kroner. Til sammenligning har en butikkmedarbeider en gjennomsnittlig årslønn på 380 000.

Folk flest befinner seg i en gruppe med årslønn mellom 300.000 og 399.000 kroner. Bøndene befinner seg altså omtrent 100 000 kroner under dette lønnstrinnet. Derfor ville 100 000 kroner av bøndenes krav gått til å tette dette inntektsgapet, mens de resterende 25 300 kronene er for å følge inntektsutviklingen som alle andre samfunnet skal ha.

Støtten ville dermed ha vært et grep for at bøndene ble likestilt med andre arbeidstakere. Hvorfor skulle det egentlig være arrogant å ønske en form for minstelønn?

Bøndenes inntekt gjenspeiler heller ikke at gårdsyrket ofte er 24-timers yrke, hvor man jobber mer overtid enn noen andre arbeidstakere. Det er også er særdeles risikofylt yrke, hvor man til tider risikerer livet i arbeidet på gården.

Jeg har vanskelig for å se hvordan disse personene, med tanke på posisjonen de står i, kan være «arrogante» når de bare ber om en inntekt de fleste andre arbeidstakere i Norge har.

Ikke et sekund for tidlig

Videre gjør Ane Breivik et forsøk på å splitte bøndene fra nordmenn ellers når hun sier at å innfri bøndenes krav vil gjøre at regningen går «først og fremst til vanlige folk, som allerede sliter med å betjene sine lån og å betale strømregningene».

Les også: Jordbruksoppgjøret og økonomien: Noen skal med

Men bønder er faktisk også «vanlige folk», som også har lån og regninger de må betale. De er medmennesker som jobber hardt for at nordmenn skal ha mat på bordet minst tre ganger om dagen. Bønder er enkeltpersoner, og ikke et stort firma som enklere kan pulverisere tapene sine. Det er heller ikke bøndenes skyld at de ikke får nok inntekt til å holde det gående, og de ønsker nok heller ikke at dette skal gå utover det norske folket.

Vi er helt avhengige av bonden for å forsyne det norske folk med helt primære behov som mat. Men ifølge SSB har antall jordbruksbedrifter blitt redusert med 75 prosent de siste 50 årene. Inntektsgapet til resten av befolkningen har gjort det umulig for mange bønder å fortsette driften. Det er derfor viktig at vi prioriterer det norske landbruket mens det fremdeles er noe igjen av det å prioritere.

Verdt å betale for

Norske bønder produserer matvarer av verdensklasse, og likevel klager Breivik på at tollen gir oss «dårlig utvalg». Det kan godt hende at den norske maten er litt dyrere enn den importerte, men til gjengjeld slipper vi også ting som antibiotika-resistens og salmonella, i tillegg til at det norske landbruket også stiller strenge krav til dyrevelferd. Jeg vil si prisen for norsk mat er verdt å betale.

Les mer fra Norsk debatt

Tidligere var partiet Venstre et parti som stod både bøndene og distriktet nær, før høyrevridningen for alvor tok overhånd. Nå har lederen av Unge Venstre virkelig understreket hvor lite bakkekontakt partiet faktisk har.

Det er selvfølgelig aldri for sent å snu, og jeg oppfordrer Venstre til å støtte den norske bonden i kampen for å opprettholde det norske landbruket og sørge for at Norge styrker selvforsyningen.

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments