La oss begynne med å slå fast en ting: Vi som jobber i staten og offentlig sektor har vært svært heldige under pandemien siden starten i mars 2020. Vi har ikke blitt permittert, satt på ventelønn, eller på noen andre måter levd under former for usikkerhet.
Det samme kan ikke sies om de mange tusen i andre utsatte yrker som på en eller annen måte har mistet store deler av sitt inntektsgrunnlag som følge av nedstengninger, permitteringer med mer.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Debatten har tatt en underlig retning
De siste par ukene har den offentlige debatten tatt en retning som forundrer oss litt. Tema har i stor grad dreid seg om pub, restaurant og turistbransjen, og et massivt krav fra bransjen og politikere om oppheving av det nasjonale skjenkeforbudet.
Argumentene har i stor grad gått ut på at alkoholforbudet medfører stengning og permitteringer av ansatte, og i verste fall konkurs og arbeidsledighet. Som kjent ble skjenkeforbudet innført som ett av mange tiltak da regjeringen på ny «stengte ned» Norge i midten av desember 2021, med virkning fram til midten av januar 2022, da tiltakene ble vurdert og endret.
I samme periode ble også arbeidsgivere pålagt å tilrettelegge for hjemmekontor for de medarbeidere som kunne utføre sine oppgaver hjemmefra. Ved de siste beslutningene ble det fortsatt påbud om hjemmekontor for de som kan.
Et stort paradoks
Vi har stor forståelse for at pub- og restaurantbransjen sliter, og har gjort det under hele pandemien siden starten i mars 2020. De har ikke hatt det lett. Men det finnes også andre bransjer som har hatt ulike utfordringer i den samme tiden. Ofte er også turistnæringen og kulturbransjen beskrevet som problematisk og utfordrende under pandemien.
Og det finnes også mange enkeltpersoner som av ulike årsaker har hatt store utfordringer, enten om de har blitt permittert, mistet jobben, blitt avskåret fra sosial kontakt.
Ved pandemiens utbrudd i mars 2020 kom regjeringen med mange tiltak som vi alle lojalt fulgte opp. Ett av disse var iverksettelse av hjemmekontor for de som kunne. Mange hadde denne ordningen fram til sommeren 2021, da det ble en vesentlig lette på tiltakene.
Les også: Eksperter advarer – dette er viktig om du jobber fra hjemmekontor
Gleden var stor da vi kunne komme tilbake på våre arbeidsplasser, noe som varte utover hele høsten fram til nedstengningen i midten av desember 2021. På ny ble det pålegg om hjemmekontor for de som kunne, og her sitter vi fortsatt.
Den offentlige debatten dreier seg i stor grad som nevnt om oppheving av det nasjonale skjenkeforbudet. Pålegg om hjemmekontor er i liten grad et tema som løftes fram i diskusjonen.
Og nettopp her synes paradokset å ligge: Vi skal kunne gå på restaurant og pub for å drikke alkohol, men får ikke lov til å dra på kontoret for å jobbe. Det høres kanskje litt rart ut?
Hjemmekontor gjør noe med oss
Hjemmekontor er på noen måter vel og bra. Den enkelte sparer tid og kostnader på reise til og fra jobb, vi får mer fritid, og belastningen på veier og kollektivnett blir redusert for å nevne noe. Men det finnes også noen ulemper.
Noen bor trangt og har små barn hjemme de må ta hensyn til. Dette kan gå ut over effektiviteten. Ikke alle oppgaver er like lett å utføre hjemmefra. Det er heller ikke alle møter som er like gunstige å gjennomføre digitalt.
Vi mister pausepraten og det sosiale som kolleger deler på arbeidsplassen. Vi mister også den faglige og tverrfaglige diskusjonen som er på eller i mer uformelle situasjoner på en arbeidsplass. Med utstrakt bruk av hjemmekontor kan det i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom jobb og fritid fordi kontoret er så nærme.
Vi tror hjemmekontor gjør noe med oss, uten at vi kan si nøyaktig hva. Fagfolk mener helt klart at pandemien vil ha en psykologisk effekt på oss mennesker både på kort og lang sikt, men at det er for tidlig å si hvilke effekter. Forskning og tiden vil forhåpentligvis gi oss flere og bedre svar.
Føles unødvendig
Nå er det gjort undersøkelser på hvordan nedstengning påvirker ungdom på skole og det trenger ikke være så ulikt for de som er i arbeidslivet.
Slik smittesituasjonen er nå føles pålegget om hjemmekontor noe unødvendig. Det bør vurderes å lette på tiltaket basert på kontorets beskaffenhet (landskap vs. cellekontor), tetthet av medarbeidere, lokal smittesituasjon, og reisemåte mellom hjem og arbeidssted.
Mange er lei av hjemmekontor, og ønsker seg tilbake på jobben. Det har betydning for det sosiale i hverdagen, motivasjonen hos den enkelte, og i noen sammenhenger også effektiviteten.
Det kan være viktig å poengtere at for mange er det på arbeidsplassen det sosiale utøves – ikke alle har stort sosialt nettverk utenfor sin arbeidsplass. I den sammenheng blir det derfor underlig at den offentlige debatten handler om alkoholservering i stedet for lettelser i pålegget om hjemmekontor.
Som nevnt tror vi hjemmekontor gjør noe med oss. I den sammenheng spør vi om det er gjort undersøkelser blant arbeidstakere på hvordan hverdagen og situasjonen oppleves? Hva er bra eller fungerer bra, og motsatt? Om det ikke er gjennomført en undersøkelse, så er det kanskje en idé å iverksette en?
Les hele saken
Author: