tirsdag, januar 25, 2022
HjemNyheterLine Vold: - Vi klarer ikke å stoppe denne vinterbølgen

Line Vold: – Vi klarer ikke å stoppe denne vinterbølgen

Line Vold: – Vi klarer ikke å stoppe denne vinterbølgen


– Vi klarer ikke å stanse denne vinterbølgen med omikron, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI) til Nettavisen om hva vi har foran oss de neste månedene.

Den svært smittsomme omikron-varianten anslås nå å utgjøre 90 prosent av smittetilfellene. Scenarioet er fortsatt økende smittetall og etterhvert også økende antall innleggelser med covid-19.

Les også: Kjerkol lover lettelser i koronatiltakene

Verst i januar-mars

FHIs modeller for hvor mange innlagte covid-pasienter i respirator vi kan vente oss denne gangen illustrerer alvoret. Den foreløpige rekorden er fra april 2020 med 99 i respirator. Nå anslår FHI 150.

Bølgetoppen ventes å treffe i januar-mars.

– Vi tror det blir krevende, sier Line Vold.

Ifølge FHI gir omikronvarianten betydelig mindre risiko enn deltavarianten for alvorlig sykdomsforløp hos de smittede, iallfall hvis de er vaksinerte. Det hjelper oss et stykke på vei. Uvaksinerte på sin side har mange større risiko for alvorlig sykdomsforløp enn vaksinerte. Høy alder og underliggende sykdommer øker risikoen.

Vold vil ikke si noe om hvilke råd FHI denne uken gir regjeringen om videreføring av nasjonale smitteverntiltak, men peker på at FHIs scenarioer bygger på omtrent samme tiltaksbyrde som i dag.

Les også: Danskene ser lys i enden av tunnelen: – I skarp kontrast til hva man ser i andre land

– Vaksinasjon kan ikke stoppe epidemien

Vaksinasjon beskytter mot å bli smittet og smitte videre, men ikke mye og ikke lenge, iallfall ikke med omikronvarianten, skriver Folkehelseinstituttet i sin siste risikovurdering om koronaepidemien i Norge.

– Vaksinasjon kan derfor ikke stoppe epidemien og knapt bremse den. Det samme gjelder infeksjon, skriver FHI.

– Reinfeksjoner vil skje med omikronvarianten også, heter det.

Samtidig understreker FHI at vaksinasjon og infeksjon beskytter «meget godt» mot alvorlig sykdom ved en senere infeksjon.

Les også: FHI med bønn til uvaksinerte: – Mange ganger større risiko

Heller infeksjon enn 4. dose?

– Det er mulig at immunitet etter både vaksinasjon (med dagens mRNA-vaksiner) og senere infeksjon, såkalt hybridimmunitet, vil gi bredere og mer langvarig beskyttelse mot både infeksjon og alvorlig sykdom. I så fall kan det være en fordel for vaksinerte (med to eller tre doser) på lengre sikt å heller gjennomgå infeksjon enn å få enda en dose vaksine, heter det i risikovurderingen.

Bedre immunrespons hos barn

– For barn gjelder i tillegg at de har en raskere og mer effektiv medfødt immunrespons i tillegg til at de er flinkere til å reagere på nye antigener, noe som gjør at barn lettere vil kunne få kontroll på SARS-CoV-2 og kvitter seg med viruset raskere enn voksne. Etter gjennomgått infeksjon får barn vanligvis en bred og varig adaptiv immunrespons som gir god beskyttelse mot reinfeksjon, skriver FHI.

Les også: Dette sier professoren om nye koronavaksiner: – Ser lovende ut

FHIs bølgedilemma

FHI tror det er mulig å bremse en omikrondrevet bølge, men peker på et dilemma:

– Modellering antyder at en omikrondrevet bølge kan bremses noe, men at den vil komme tilbake når tiltakene løsnes. Tiltakenes effekt er dermed ikke å fjerne et problem, men ta bort en bølgetopp, men da utsettes problemet. En kraftig undertrykkelse av epidemien nå kan altså føre til en tilsvarende stor epidemi senere i vår, heter det.

DILEMMA: Folkehelseinstituttet og direktør Camilla Stoltenberg (bildet) tror det er mulig å bremse en omikrondrevet bølge, men sier en kraftig undertrykkelse av epidemien kan føre til en tilsvarende stor epidemi senere i vår.

DILEMMA: Folkehelseinstituttet og direktør Camilla Stoltenberg (bildet) tror det er mulig å bremse en omikrondrevet bølge, men sier en kraftig undertrykkelse av epidemien kan føre til en tilsvarende stor epidemi senere i vår. Foto: Terje Bendiksby (NTB)

500-2500 pasienter samtidig

Folkehelseinstituttet peker i sin ferske risikovurdering på hvor mange inneliggende pasienter de venter når omikron-bølgen når toppen i Norge.

Alle scenarioene, med sine ulike forutsetninger, viser en bølge av smitte og påfølgende sykehusinnleggelser. Toppen kan komme rundt månedsskiftet januar-februar.

– Avhengig av hvor god effekt de smittereduserende tiltakene har, og hvor alvorlig sykdom omikronvarianten gir, viser modelleringen at denne toppen kan være på mellom 100 og 400 nye innlagte hver dag. Det tilsvarer mellom 500 og 2500 inneliggende pasienter samtidig. Til sammenligning har det høyeste tallet på innlagte pasienter så langt i Norge vært rundt 350, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Hun understreker at dette er usikre tall for mulige scenarioer:

– Vi kan fortsatt ikke spå om fremtiden, og scenarioene er det beste alternativet vi har sier hun.

Tror tiltakene har virket

– Det er grunn til å tro at tiltakene som ble innført har virket, og at de har hatt stor effekt på smittespredningen, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

FHI har også forsøkt å se på hva som kunne ha skjedd dersom kontaktsreduserende tiltak ikke var blitt innført, slik det skjedde før jul.

I disse scenarioene finner modellen en topp midt i januar på 150.000 daglige smittede, og en påfølgende bølge med opptil 700 nye innlagte på sykehus hver dag.

I FHIs oppdaterte risikovurdering onsdag viser de fleste scenarioene at det å fjerne kontaktreduserende tiltak 15. januar vil føre til markant høyere tall på samtidig smittede og innlagte, men bildet er ikke like klart hvis man fjerner tiltakene en måned senere.

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments