lørdag, oktober 16, 2021
HjemNyheterHøneblund i tjue år

Høneblund i tjue år

Høneblund i tjue år


(Trønderdebatt)

I Trøndelag er Høyre langt, langt fra makten. I Nord-Trøndelag står Høyre uten stortingsrepresentant. Og siden andre verdenskrig har Trondheim Høyre greid å vinne ett – 1 – valg fra opposisjon. Vil de noen gang klare det igjen?

Og hvor hardt prøver de egentlig?

Årets valg sementerer bare en utvikling som har vært over tid: Høyre er pannekakeflate i Trondheim og i Trøndelag. De vinner ikke. Fraværet av slagkraftig opposisjon er et problem både for Trøndelag, og for fylkets største by.

Jeg vil at du skal være med på et tankeeksperiment: Se for deg at vi nettopp har gjennomført et lokalvalg. Høyre har fosset fram i hele Trøndelag, ei blå bølge har skyllet over det røde amt, og mens Ingrid Skjøtskift endelig får realisert sin mangeårige drøm om å bli ordfører i Trondheim, er Pål Sæther Eiden allerede i gang med å skrive sin tiltredelseserklæring som fylkesordfører.

Hva blir annerledes? Hvordan vil du som innbygger merke endringene?

For meg er det helt umulig å si. Jeg aner ærlig talt ikke: Med unntak av noen justeringer i inntakssystemet til videregående opplæring på fylkesnivå, litt mer penger til fylkesvei (som må hentes et sted) og en (enda) litt mer lempelig holdning til næringsaktørene i Trondheim sine ønsker innen åpningstids- og byggesaker: Hva er den alternative visjonen? Hvordan ser et Høyre-styrt Trøndelag, eller et Høyre-styrt Trondheim ut?

Du sliter kanskje med å se det for deg, du óg? Det er ikke så rart.

Snart har Tore O. Sandvik (Ap) vært fylkesordfører i tjue år, først for Sør-Trøndelag og nå for hele fylket. Og Rita Ottervik (Ap) har vært ordfører i Trondheim like lenge. Årets førstegangsvelgere i Trondheim har aldri hatt en annen ordfører enn Rita Ottervik. I disse årene har det vært mindre spennende å spå valgutfallet i Trondheim enn i Øst-Tyskland før murens fall. Politikk i Trondheim kan oppsummeres med et titalls valgboder på Nordre, og så vinner Rita Ottervik til slutt.

Arbeiderpartiet vil sikkert hevde at det er deres særegne fortreffelighet som gjør at de er urørlige. Og for all del, med unntak av det helt katastrofale valget i 2019, har Ap både i Trøndelag og i Trondheim levert bedre enn de fleste partifeller i andre landsdeler. Men en skulle jo tro at det i løpet av to tiår vokste fram et helhetlig, politisk alternativ til det rådende regimet. For trondheimspolitikken er jo ikke bare sterkt farget av langvarig Ap-styre – Trondheim er også en slags antitese til den livlige, kamporienterte politiske tradisjonen fra det gamle Nord-Trøndelag fylkesting. I Trondheim er det direktører som styrer. Ingen storby i Norge har en mindre synlig politisk ledelse, og ingen storby har en kjedeligere politisk debatt enn Trondheim.

Og det tvinger jo fram spørsmålet: Burde ikke dette være åpent mål for et borgerlig, liberalt, pragmatisk parti? Har Høyre egentlig lyst til å styre? Hva vil de?

Les også: Når blir det vanlige folks tur?

I årets valg endte Sør-Trøndelag opp på tiendeplass av nitten valgkretser for Høyres del. Nord-Trøndelag endte ble å bli Høyres nest dårligste fylke, med 10,6 prosents oppslutning. Nedturene har stått i kø: Selv ikke etter Arbeiderpartiets kaskade av skandaler inn mot sist lokalvalg, greide Høyre å gripe muligheten. Det bør ikke partiet si seg fornøyd med. Trøndelag mangler ikke på borgerlige velgergrupper med lange tradisjoner, og Trondheim er en by med en ung og høyt utdannet befolkning samt et næringsliv i vekst – ikke akkurat en umulig slagmark for Høyre.

Men vil de noen sinne klare det? Makten har enkelte ganger vært innenfor rekkevidde på fylkesnivå, men i Trondheim kan vi faktisk gå tjue nye år i møte uten høyrestyre. Det kan hende Høyre i Trondheim bare er midt i det som vil vise seg å bli en flere tiår lang høneblund. Tenk bare over følgende: Kun én gang siden krigen (!) har Høyre greid å velte en Ap-ordfører av tronen i Trondheim. Det var etter valget i 1975, da Axel Buch (H) med minst mulig margin – og, i god Høyre-tradisjon, til intern sutring i de borgerlige rekkene – tok over ordførerkjedet fra Kaare Tønne (Ap).

Men vent litt, spør du kanskje nå? Hva med Marvin Wiseth, Høyres legendariske ordfører på nittitallet?

Ja, hva med Marvin Wiseth? Det var ikke velgerne som bragte Wiseth til makten. Det var det SV og Ap som gjorde, ved å gjentatte ganger rote det til i spørsmålet om trikk i byen. Dette bidro til å provosere Bylista så mye på slutten av åttitallet at de til slutt heller gikk til Marvin Wiseth og Høyre midt i valgperioden, og slik ble grunnlaget lagt for tretten års høyrestyre. Faktisk gikk Høyre tilbake i valget i 1987, drøye to år før Marvin Wiseth ble ordfører.

Først da han satt i ordførerstolen ble Wiseth en populær og folkekjær politiker. Alle de påfølgende valgseirene for Høyre var gjenvalg. Dette er Trondheim Høyres problem: Du vinner vanligvis ikke makten ved flaks og uforutsette omstendigheter. Høyre har i hele etterkrigstiden stort sett vært ute av stand til å vinne valg i Trondheim. Og slik kartet nå ser ut, har de heller ikke utsikter til en særlig snarlig overtakelse av fylkesordførerstolen.

Les mer fra Norsk debatt

Det er sikkert lett å tro at jeg skriver dette som et slags angrep på Høyre. Men min bekymring er strengt tatt motsatt: Ingen demokratier har godt av at det ikke er reell kamp om å styre. En kan si mye fint om både Trøndelag fylkesting og Trondheim bystyre, men at organene preges av frisk, dynamisk debatt og engasjerende politiske kamper om de store veivalgene, er ikke blant dem. At Arbeiderpartiet holdt fast ved makten etter en rekke skandaler i 2019 er – helt uavhengig av hvor en står politisk – ikke særlig til sunnhetstegn. Fraværet av en gjenkjennelig, alternativ visjon for hvordan fylket og fylkets største by skal utvikle seg er en forsømmelse av ansvaret en har som opposisjon. Hvorfor skal velgerne la seg engasjere av valgkamp, når opposisjonen tilsynelatende ikke selv har tro på seier?

Selv om stortingsvalget endte med at Elin Agdestein (H) mistet stortingsplassen, kan den nye flertallet på Stortinget være godt nytt for Trøndelag Høyre isolert sett. Nå får de en regjering, og nasjonal politikk, å mobilisere mot. Men det krever nettopp vilje til å styre, og vilje til å vinne. Da trengs reell opposisjon, og en slutt på den tjue år lange høneblunden.

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments