onsdag, september 22, 2021
HjemNyheterGår hardt ut mot datomerking på norske dagligvarer: – Dette holder ikke

Går hardt ut mot datomerking på norske dagligvarer: – Dette holder ikke

Går hardt ut mot datomerking på norske dagligvarer: – Dette holder ikke


Ifølge matvett.no, som jobber for å redusere matsvinn i mat- og serveringsbransjen, kastes hvert år minst 417.000 tonn mat i Norge.

De mener matbransjen står for litt under halvparten av det kartlagte matsvinnet, og at hver åttende handlepose, tilsvarende 42,6 kilo per person, går i søpla.

Flere kilder Nettavisen har snakket med mener tallet kunne vært langt lavere. De mener problemet er hvordan mat merkes i dagligvarebutikken. Nå krever de handling.

Temperaturmåler

Kristen Hovland, daglig leder i Keep!T Technologies, mener bransjen og produsentene må få endret lovgivningen som har sitt utspring i EU.

– Vi mener det er et paradoks at matdirektivene hindrer bruk av verktøy som helt klart ville ha bidratt til mindre matsvinn når myndighetens mål er å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030, uttaler Hovland til Nettavisen.

Hovland står bak en digital holdbarhetsindikator, Keep!Tt, som fungerer ved at en temperaturmåler angir hvor lenge matvaren fortsatt er spiselig. Indikatoren angir gjenværende, antall forbruksdager.

NYTT REGELVERK: Både Kristen Hovland og Mette Nygård Havre som står bak Facebook-siden «Spis opp maten», mener det er på høytid å få endret regelverket.

NYTT REGELVERK: Både Kristen Hovland og Mette Nygård Havre som står bak Facebook-siden «Spis opp maten», mener det er på høytid å få endret regelverket. Foto: Lena-Christin Kalle

Måleren er et alternativ til siste forbruksdag, som stemples på lett bedervelig mat, for eksempel kjøttprodukter.

– Forbrukeren får riktig informasjon til enhver tid, samtidig som man unngår å spise mat som er dårlig, og å kaste mat, uttaler Hovland i Keep!T.

Les også: Dropper plast, storimporterer bambus: – Forsøpling – uansett tre eller plast

Forholder seg slavisk til dato

I Norge merkes kun et fåtall av matvarene med digitale temperaturmålere eller lignende teknologi. Mest utbredt er bruken av siste forbruksdag, som er en absolutt grense for når maten ikke lenger er trygg å spise.

Administrerende direktør Kristen Hovland i Keep!T, mener det er på tide å endre lovverket.

Administrerende direktør Kristen Hovland i Keep!T, mener det er på tide å endre lovverket. Foto: Keep!T

Datomerkingen trumfer indikatoren, også i de tilfellene måleren viser at matvaren fortsatt skal være trygg å spise.

Det er bestemmelsene i Matinformasjonsforskriften som er årsaken til temperaturmåleren underlegges datomerkingen.

For næringsmidler som ut fra et mikrobiologisk synspunkt er lett bedervelige, og som derfor etter et kort tidsrom kan utgjøre en umiddelbar fare for menneskers helse, skal holdbarhetsdatoen erstattes med siste forbruksdato. Etter siste forbruksdato skal et næringsmiddel anses for ikke å være trygt i samsvar med artikkel 14 nr. 2–5 i forordning

(Forskrift om matinformasjon til forbrukerne, Artikkel 24, punkt 1).

Gjennom forpliktelser i EØS-avtalen er Norge pålagt av EU følge å følge retningslinjer om mattrygghet. Matinformasjonsforskriften er hjemlet i i Lov om matproduksjon og mattrygghet.

Les også: Eks-Kiwi-butikksjef starter ny lavpriskjede: – Vi skal være billigst på alt vi selger

Trygt etter siste forbruksdag

Leder av Folkebevegelsen mot matsvinn, Mette Nygård Havre, mener lovverket står i veien for redusere matsvinn.

Hun mener det er pussig at vi i vår høyteknologiske tidsalder ikke bruker teknologi som ville bidratt at mindre mat kastes.

– Det er mye firkantede regler i bransjen, og datomerking er vanskelig. Forbrukeren forstår ikke alltid hva det betyr, uttaler hun til Nettavisen.

DEBATT: Mette Nygård Havre står bak Facebook-siden «Spis opp maten». Havre etterlyser større ansvar hos norske myndigheter for å hindre matsvinn. Havre er også kommunikasjonssjef i Bir.

DEBATT: Mette Nygård Havre står bak Facebook-siden «Spis opp maten». Havre etterlyser større ansvar hos norske myndigheter for å hindre matsvinn. Havre er også kommunikasjonssjef i Bir. Foto: Foto: Anders Helgerud

Havre mener at merkingen siste forbruksdag gjør at forbruker ikke bruker sansene på samme måte.

– Folk er veldig slaviske til datoen, og den har mye å si for om vi kaster mat eller ikke. Det holder ikke å skrive siste forbruksdag eller best før. Det burde vært oppfordret til å bruke sansene også, uttaler hun.

Havre setter spørsmålstegn ved hvorfor det ikke er større vilje til å ta i bruk teknologiske løsninger som Keep!T. Hun mener QR-kodene på matvarene kunne gitt nyttig informasjon om råd får å unngå matsvinn.

– Teknologien går fremover, men vi henger tilbake på datomerking. Det har mye å si for matsvinnet. Forbrukeren trenger hjelp, sier Havre.

Les også: Slakter oppstart av ny lavpriskjede: –Vanskelig å starte uten mye penger

Regelverk

Det er produsentene selv som både vurderer og er ansvarlige for datomerkingen av mat. Mattilsynet skriver følgende om holdbarhetsmerking på sine nettsider: mattilsynet.no.

«I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger.»

MATRTYGGHET: Randi Edvardsen, seniorrådgiver i seksjon for biologisk mattrygghet i Mattilsynet, sier til Nettavisen at mange forhold spiller inn for datomerkingen.

MATTRYGGHET: Randi Edvardsen, seniorrådgiver i seksjon for biologisk mattrygghet i Mattilsynet, sier til Nettavisen at mange forhold spiller inn for datomerkingen. Foto: Mattilsynet

Randi Edvardsen jobber som seniorrådgiver i seksjon for biologisk mattrygghet i Mattilsynet. På spørsmål om hvordan produsentene jobber med å komme frem til riktig merking av siste forbruksdag, svarer hun:

– Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport og oppbevaring av varen. Produsenter kan for eksempel legge belastningsstudier til grunn for denne vurderingen, sier Edvardsen til Nettavisen.

Hun opplyser at det enten kan være studier som de gjennomfører og dokumenterer selv, eller at de baserer seg på etablert kunnskap gjennom andres studier, eller at produsenten får støtte fra ulike vitenskapelige institusjoner.

Mengden bakterier det er akseptabelt å ha i et produkt som fortsatt er trygt å spise, vil variere etter mange forhold.

– De fleste av oss tåler å få i oss litt bakterier. Likevel: I hvilken grad bestemmes holdbarhetsmerkingen av at maten også skal være trygg for folk med nedsatt immunforsvar eller gravide?

Edvardsen forklarer at det legges til grunn hva slags bakterier det er snakk om, og hvilke bakterier som er problematiske for det enkelte produkt. I tillegg vektlegges det om produktet er beregnet på å spises av spesielt sårbare grupper, som for eksempel produkter til spedbarn eller produkter til spesielle medisinske formål, og om produktet er beregnet på å spises uten varmebehandling.

Les også: Hver fjerde mann i Norge spiser én kilo rødt kjøtt i uka. En halvering vil ha stor klima-effekt

– Ikke så enkelt

Nina Lødrup, seniorrådgiver i seksjon for biologisk mattrygghet i Mattilsynet sier til Nettavisen at produsentene selv må svare for om enkelte varer kan ha lenger holdbarhet.

– Bransjen må bruke det handlingsrommet de faktisk har, slik at holdbarhetsdatoen ikke blir kortere enn nødvendig, sier Lødrup til Nettavisen.

Nina Lødrup, seniorrådgiver i seksjon for biologisk mattrygghet i Mattilsynet, mener det er en lang vei å gå for å få endret lovverket.

Nina Lødrup, seniorrådgiver i seksjon for biologisk mattrygghet i Mattilsynet, mener det er en lang vei å gå for å få endret lovverket. Foto: Mattilsynet

– Hva mener Mattilsynet om lovverket som Norge er pålagt av EU? Vil dere gå inn for en lovendring, slik Hovland og Havre er talspersoner for?

– Å frita produkter fra regelverket kan kanskje virke som en enkel og grei sak, men dette er noe som bare EU kan avgjøre, og det gjøres i instanser der Norge ikke er representert, sier hun.

Lødrup sier at regelverket er i konstant endring. Hun understreker at det viktigste med datomerking er at alle forbrukerne får samme opplysninger om alle matvarene de kjøper. I tillegg skal produsentene møte de samme kravene uansett hvilket EU-land de omsetter varer i.

Mulig endring i 2022

– Hvis næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen mener dagens datomerking er utdatert, oppfordrer vi dem til å samle seg om dette på europeisk nivå, og på den måten påvirke EU, sier Lødrup.

Dagens holdbarhetsmerking er til vurdering i EU, og mulige endringer vil basere seg på kunnskap og innhenting av innspill fra et bredt spekter av interessenter. Lødrup opplyser at en mulig revisjon av regelverket er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2022.

– Mattilsynet forholder seg til det regelverket vi er satt til å håndheve, og ser på hva som er mulig å gjøre innenfor de rammene, sier hun.

Les også: Tror du det er ost på toppen av pizzaen? Nå reagerer bondelederen

– Keep!T er ikke løsningen

Til tross for teknologien som Keep!T representerer kan gi lenger holdbarhet, møter løsningen motstand hos flere ledende aktører i matbransjen. Slettes ikke alle er begeistret.

Norges største merkevarehus innen kjøtt- og eggprodukter, Nortura, uttaler til Nettavisen at de ikke mener Keep!T er hensiksmessig. Selskapet omsetter for mer enn 23 milliarder kroner.

Kommunikasjonssjef, Mari Hagerup sier at Nortura bruker de etablerte merkeordningene som best før og siste forbruksdag.

Hun opplyser at de var tidlig ute med å bruke best før-merkingen, og ser at det fungerer godt hos forbruker.

– Vi har tidligere benyttet Keep!T på enkelte produkter, men valgte å gå bort fra det, da vi så at forbruker ikke forstod merkingen like godt, sier hun.

– Setter heller ned prisen

Bærekraftansvarlig i Coop Norge, Per Løberg Eriksen, sier til Nettavisen at teknologien som blant annet Keep!T står bak, ikke er noe revolusjonerende med tanke på matsvinn.

– Innenfor de rammene lovverket gir i dag, ser ikke vi at Keep!T tilfører noe nytt. Vi har derfor valgt å sette inn kruttet andre steder for å redusere matsvinn, sier Løberg Eriksen.

UNØDVENDIG: Bærekraftansvarlig, Per Løberg Eriksen, mener ikke teknologien til Keep!T har noe for seg.

UNØDVENDIG: Bærekraftansvarlig, Per Løberg Eriksen, mener ikke teknologien til Keep!T har noe for seg. Foto: Coop Norge

Han fremhever at matvaren kan selges inntil siste forbruksdag, og sier Coops strategi er å sette ned varene når de nærmer seg siste forbruksdag for å redusere matsvinn.

– Løsningen til Keep!T koster mer penger, og gir i liten grad ny informasjon. Dermed har det heller ingen verdi for kundene, mener bærekraftansvarlig i Coop, og tilføyer:

– Alt matsvinn er et resultat av at man enten har bestilt for mye, eller solgt for lite. Hadde alle kjedene klart å treffe bedre her, kunne alle hatt mindre matsvinn, og det er dette vi har størst fokus på sier han.

– I tillegg til prisreduksjon, hva gjør dere for å redusere matsvinn?

– Vi jobber kontinuerlig med produsentene for å utvikle emballasje som tåler mer gjennom fraktleddet og lengre holdbarhet hos forbruker, samt et nylig inngått samarbeid med Too Good To Go for salg av oversluddsmat, sier Løberg Eriksen, og opplyser at de jobber frem enda bedre betingelser i kontraktene med produsentene.

– Vi ønsker at varens holdbarhet skal være lengst i butikken og hos forbruker, slik at man rekker å spise opp maten, sier han.

Kvalitetssikring

Rema 1000 er så vidt Nettavisen erfarer eneste dagligvareaktør som har benyttet Keep!T siden 2012.

Martina Rabsch, kvalitetsdirektør i Rema 1000, opplyser at 70 millioner ferskvarer har vært merket med temperaturmåleren Keep!T. Teknologien har særlig vært brukt på fisk og rødt kjøtt.

KVALITETSSIKRIING: Martina Annegret Rabsch, kvalitetsdirektør i Rema 1000, mener Keep!T er god kvalitetssikring for både butikken og forbruker.

KVALITETSSIKRIING: Martina Annegret Rabsch, kvalitetsdirektør i Rema 1000, mener Keep!T er god kvalitetssikring for både butikken og forbruker. Foto: Rema 1000

– Det blir lettere å finne varer som har fått redusert holdbarhet, så vi får priset dem ned i tide.

Hun mener teknologien er en kvalitetssikring for butikkene.

– Keep!T har hatt en oppdragende funksjon for de ansatte i butikken, og bidratt til at man har en ekstra bevissthet rundt å sikre kjølekjeden i butikken, uttaler hun.

– Dette er også en kvalitetssikring for at kunden kan være trygg på at varen har vært oppbevart ved rett temperatur, sier Rabsch.

På spørsmål om hva de tror er grunnen til at konkurrentene mener teknologien er for dyr, svarer Rema 1000:

– Kostnaden er lav per produkt, så den kostnaden er vi villige til å ta. Det er verdt det, og vi må bidra til å redusere matsvinn, mener Rabsch.

Les hele saken
Author:

RELATED ARTICLES

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisment -

Most Popular

Recent Comments